Regionalenheten har ansvar for og arbeider med nærings- og samfunnsutvikling, plan- og miljøoppgaver og strategisk samferdsel.
Fagenheten skal framstå med et ledende kompetansemiljø innen regional næringsutvikling, verdiskapning, miljø og samfunnsplanlegging. Fagenheten skal tilrettelegge for de som ønsker å bidra til økt verdiskapning og omstilling i Opplandssamfunnet.
Fagenheten ledes av Hjalmar Solbjør, assisterende fylkesrådmann, tlf. 61 28 91 64
Fylkeskommunen bevilger 300 000 til utdanningen innen bygningsvern gjennom Senter for bygdekultur sin næmingordning.
Næmingordningen ved Hjerleid skole- og håndverksenter ble satt i gang av Senter for bygdekultur i 2007, fordi behovet for vedlikehold av freda bygninger krever flere håndverkere med spesialkompetanse.
Ordningen ble satt i gang som et treårig prosjekt, med støtte fra Riksantikvarens verdiskapningsmidler, Innovasjon Norge og Partnerskapsmidler fra Region Nord-Gudbrandsdal.
Etter tre år ble prosjektet vurdert som vellykket av alle samarbeidspartnere, ikke minst av kundene som er private og offentlige eiere av verneverdige og fredete bygninger. Prosjektet er derfor forlenget med tre nye år.
Riksantikvaren avsluttet imidlertid sitt verdiskapningsprosjekt i 2010, og dermed også støtten til næmingordningen. Fylkeskommunen vurderer ordningen som så verdifull for Oppland, at de nå vil bidra økonomisk med tilnærmet den andelen Riksantikvaren tidligere dekket.
Begrepet næming kommer fra verbet næme, som betyr å ta til seg. I de fleste tilfeller blir det brukt i betydning å ta til seg kunnskap. Ved Hjerleid tilegner studenten seg kunnskap som skal gjøre dem i stand til å restaurere og vedlikeholde verneverdige eller fredete bygninger. Da prosjektet startet i 2007 ble 9 håndverkere ansatt i treårige utdanningsstillinger ved Senter for bygdekultur. De fikk faglig fordypning i tradisjonsbygging og ble kvalifisert til å arbeide med antikvarisk bygningsvern.
Stortinget har vedtatt at alle freda bygninger skal ha nådd et alminnelig vedlikeholdsnivå innen 2020.
I Oppland er det registrert ca 500 freda bygninger, og skal disse settes i stand innen 2020, så må håndverkerne i fylket reparere i gjennomsnitt i overkant av ett hus hver uke. Riksantikvaren krever at bygningene settes i stand etter prinsipper om autentisitet. Håndverkerne må derfor ha spesialkompetanse innenfor tradisjonelle teknikker, materialkunnskap og forståelse og kunnskap om dokumentasjon og byggeskikk.
Denne kunnskapen formidles ikke i videregående skole, og det eksisterer heller ikke videreutdanning eller faglig fordypning i tradisjonskunnskap for tømrere eller andre håndverksgrupper. Det er dermed få byggefirma som har håndverkere med slik kunnskap. Næmingordningen er i dag det eneste utdanningstilbudet i landet som gir denne kunnskapen som er så verdifull for kulturminnevernet.
Oppland fylkeskommune deltar aktivt i å få forståelse og gjennomslag for at denne utdanningsformen skal bli landsdekkende og offentlig finansiert og organisert.
Kull nummer to i næmingordningen ble tatt inn i 2010, slik at første kull fikk formidle sin kunnskap til førsteklassingene. Senter for bygdekultur og Nord-Gudbrandsdal videregående skole har også inngått avtale om at næmingene skal instruere elevene ved byggfag på Hjerleid. Håpet er at dette øker interesse for tradisjonsfag også hos skoleelvene.
Senter for bygdekultur er en bedrift eid av Stiftelsen Norsk Kulturarv, og er i ferd med å bli et nasjonalt kompetansesenter for bygningsvern. Næmingordningen og den øvrige håndverksopplæringen på Hjerleid er en vesentlig del av denne utviklingen.
Sist oppdatert: 25.08.2011
Publisert: 25.08.2011
Saksdokumentene