Fylkestinget er fylkeskommunens høyeste organ, og ledes av fylkesordføreren. Fylkestinget består av 37 valgte representanter. Arbeiderpartiet (17), Senterpartiet (5), SV (2) og Kristelig Folkeparti (1) sitter med makta, mens Høyre (7), Fremskrittspartiet (3) og Venstre (2) utgjør mindretallet.
Fylkesordfører Gro Lundby (Ap)
Fylkesordførerens kalender
Fylkespolitikerne vil både sikre distriktsskolene og holde fast på prinsippet om fritt skolevalg. Det blir det politisk komitéarbeid av.
Fylkestinget hadde finansieringssystemet for de videregående skolene til behandling onsdag.
Finansieringssystemet, som i hovedsak er basert på tilskudd pr. elev, er blitt grundig gjennomgått, men konklusjonen er at dette videreføres i tilnærmet samme form som i dag. Den største endringen er at det er åpnet for en noe strengere praktisering av fritt skolevalg, med mulighet til å styre elevene mot skoler som sliter med elevtallet. Elevene skal primært få plass på den nærmeste skolen som har tilbudet eleven ønsker (se tidligere sak).
Saken skapte stort engasjement i fylkestinget, og fra sidelinja er det litt fristende å sitere Ole Brumm: Ja takk, begge deler.
For, å sikre nærskolen på den ene siden, og prinsippet om fritt skolevalg på den andre, blir av flere framholdt som motstridende interesser. Samtidig vil fylkespolitikerene begge deler - men det må være lov å tolke debatten dithen at de vil nærskolenes ve og vel mest.
I vedtaks form bestemte flertallet å endre "Retten til fritt skolevalg videreføres med (...) til "Inntaksordningen videreføres med slik ramme: Søkerne gis mulighet til å prioritere skoleønsker på søknaden. Elevene vil kunne bli omfordelt til andre skoler ut fra en helhetsvurdering. Elevene skal primært bli tildelt plass ved "nærskole" dersom tilbudet finnes der".
I tillegg bestilte altså fylkestinget (mot stemmene til Frp og V) et komitéarbeid for å utrede alternative modeller/ordninger til både finansieringsmodellen og inntaksordningen i videregående opplæring. Frafallsproblematikken skal inngå i dette arbeidet.
Videre ble fylkesrådmannen bedt om å utrede en samordning av samla kostnader til videregående opplæring og skoleskyss. Dette arbeidet er allerede i gang.
Flere var innom frafallsproblematikken fra talerstolen, men også her trekkes begge deler - nærskolen og fritt skolevalg - fram som viktige virkemidler for å motvirke at elevene faller i fra. Betoningen av de to faktorene var imidlertid noe forskjellig.
- Frafallsproblematikken er en utfordring som gjelder hele samfunnet. Ufaglært arbeidskraft har tilgang til en mye mindre del av arbeidslivet enn tidligere. Derfor er det er viktig at vi spør oss; hvordan er det våre systemer påvirker den enkelte elev, og er de med på å forhindre frafall, sa Kjetil Lundemoen (Ap), og var blant de som pratet varmt for nærskolene.
- Det handler også om hvordan vi skal kunne gi bedre forutsigbarhet for skolene når elevtallet svinger, mente han.
Mange tok til orde for et desentralisert skoletilbud, slik at så mange som mulig kan bo hjemme gjennom videregående skole. Andre la større vekt på valgfriheten.
- At nærskole hindrer frafall, er sikkert et godt poeng. Men det er heller ikke så lurt å tvinge elever bort fra skoler de vil gå på, hevdet Jøran Ødegård (Frp), som for øvrig mente at dagens finansieringsordning fungerer bra.
Even Aleksander Hagen (Ap) pekte på at det er større frafall blant hybelboere, mens de med dårlige karakter blir kasteballer i et system med fritt skolevalg. - Det er viktig å ta vare på nærskolen, sa han.
Aleksander Hagen (H) påpekte at det til slutt vil bli et spørsmål om hvor stor andel av kaka de er villige til å gi til de videregående skolene, mens Sanna Sarromaa (V) spilte kvalitet inn i debatten.
- Det er viktig å forhindre frafall, men vår viktigste oppgave er å sikre en god kvalitet på opplæring. Det må være utgangspunktet, mente hun.
Sist oppdatert: 13.10.2010
Publisert: 13.10.2010
Saksdokumentene
Holder fast ved fritt skolevalg(tidligere sak)