Frafallet i skolen under lupen

Fylkestinget vedtok to revisjonsrapporter, samt oppfølging av en tredje rapport, på tampen av fylkestinget onsdag:

• Frafall i videregående opplæring i Oppland
• Transporttjenesten for forflytningshemmede (TT-ordningen)
• Oppfølging av revisjonsrapport: Fylkeskommunens oppfølging av klima- og energiplanen

 
Frafallet i skolen

Revisjonsrapporten om frafallet i skolen skapte engasjement blant fylkestingets representanter. Nær en tredjedel blir borte i løpet av utdanningsløpet, i alle fall i frafallsstatistikken.

Revisjonsrapporten har hatt fokus på følgende problemstillinger:

• Foreta en nærmere kartlegging av frafall i videregående skole i Oppland, blant annet med sikte på hvilke faktorer som påvirker omfanget av frafall.
• Undersøke hvordan de ulike skolene arbeider med sikte på å begrense frafall. Herunder hvordan skolene benytter rutiner og samhandling i arbeidet for å begrense frafallet.
• Vurdere arbeidsformer og rutiner sett i forhold til målsettingen om å redusere frafallet i videregående opplæring. 
• På bakgrunn av innhentet informasjon og øvrig kunnskap vurdere endringer i rutiner, oppfølging, organisering på sentralt, faglig hold i Oppland fylkeskommune.

I rapporten poengteres det at det ikke er enkelt å isolere tiltak for å begrense frafallet i de videregående skolene, og at det ikke er noen fasit på hva som virker. Men det blir pekt på noen grupper av tiltak som kan være viktigere enn andre; identifisering av frafallsutsatte ungdommer i en tidlig fase, oppfølging og tilrettelegging for disse og rutiner og oppfølging knyttet til avbrudd. 

Tiltak for å minske teoribelastningen er et av virkemidlene som nevnes i rapporten.

- I noen grad står det på skolens egen motivasjon, kreativitet og initiativ å finne gode løsninger. Gjennom intervjuene har det kommet fram mange eksempler på tilpasning og oppfølging som er basert på lokalt initiativ og ikke minst stort engasjement, ofte fra enkeltlærere, sies det i rapporten, som for øvrig gir mye ros til det arbeidet som gjøres for å motvirke frafallet.

Se vedlagt rapport for ytterligere tiltak og anbefalinger.

Skole skaper engasjement  

Debatten etter innledningen til Kristian Lein fra Innlandet Revisjon viste igjen at skole står langt framme på prioriteringslista hos fylkestingsrepresentantene.

Mette Kristiansen (Ap), med 30 år bak seg i skolen, holdt et langt og følelsesladet innlegg.

- Jeg er stolt av skolen vår, en skole som er inkluderende og for alle. Det er allerede tatt en del grep som skal være med på å hindre frafall, men det er ikke nok. Hvor glipper det, hvor forsvinner motivasjonen for læring?, spurte hun, og svarte selv:

- Veldig tidlig. Når du sliter med å få de grunnleggende kunnskaper blir det tungt. Vi må inn med tidligere innsats. Grunnskolen må være seg sitt ansvar bevisst, hevdet hun, og mente blant annet at teorikravet er for massivt.

Marianne Dæhlen (Frp) og Per Ole Lunde (Sp) var inne på mye av det samme; de som ikke passer inn i "A4-formatet" faller fra og teoribelastningen er en av de viktigste årsakene.

- Vi kan ikke fortsette med et frafall på det nivå vi har i dag, mente Lunde.

Stig Sægrov (Ap) pekte blant annet på problemet med å skaffe lærlingplasser, mens Eivind Brenna (V) mente man burde se på strukturen og skolens rolle.

- Har vi en strukturell tvang mange ikke passer inn i?, undret han seg.

Aleksander Hagen (H) hevdet rapporten har en sosiologisk vinkling, at sosiale forskjeller reproduseres og at mange er "disponert" for drop-out gjennom familiesituasjonen.

- Kanskje kan de ha godt av en pause i to-tre år. Da blir spørsmålet like mye hva vi kan gjøre for å reintegrere dem i skolen, sa han, og var skeptisk til å senke teorikravene i skolen.

Mye gjøres

I sin oppsummering opplyste fylkesopplæringssjef Jørgen Skaug på at mye allerede gjøres for bedre situasjonen med frafall i skolen. Han pekte også på at statistikken "lyver", at det ikke er en tredjedel som dropper ut.

- Noen er uten læreforutsetninger, andre tar et hvilår og det er en del som mangler et fag - en 12-13 prosent er rene drop-out'ere, mente han.

Skaug kunne fortelle at man gjennom vinteren har jobbet mye med overgangsskjemaet (følger eleven fra ungdomsskole til videregående skole), som nå blir felles for alle skolene. Videre at man begynner å se resultater av arbeidet med kompetanse på lavere nivå, og at det er blitt mer krevende å få skrevet ut en elev. Her må nå rektor inn i bildet. Også oppfølgingstjenesten syntes han får til mye ut fra de ressurser som er tilgjengelig.

- Vår største utfordring er de 200-250 som går ut fra VG2 og ikke får lærlingplass. Vi har nå lyst ut en stilling på dette området, og skal ut og banke på dører for å få flere læreplasser, lovte han.