Fritt skolevalg satt i spill

Foranledningen er evalueringen av kunnskapsløftet i Oppland, hvor kommunalkomiteen med Aksel Hagen (SV) som saksordfører har gjort et omfattende arbeid basert på innspill fra og dialog med elever, lærere og skoleledere.

Debatten på fylkstinget torsdag dreide seg om elevenes mulighet til fritt skolevalg, som er blitt praktisert i Oppland i en årrekke. Denne retten ble formalisert i 2000.

Ledig kapasitet ved distriktsskolene

Fritt skolevalg betyr at ungdommen i Oppland står fritt i hvilken skole de ønsker å prioritere på søknaden, og at alle søkere bosatt i fylket konkurrerer på like vilkår til alle skolene. Til sammenligning må søkerne i Hedmark søke seg til nærmeste skole som har det aktuelle utdanningstilbudet.

Dette får noen konsekvenser, og jevnt over har byskolene bedre søkning enn distriktsskolene. I Gjøvik-regionen har dette blitt veldig tydelig etter at nyskolen ble bygd. De videregående skolene på Lena, Raufoss og Dokka har færre søkere enn plasser, mens kapasiteten i Gjøvik er sprengt. Her er det langt flere søkere enn plasser.

Fritt skolevalg under lupen

Komiteen leverte en delt innstilling til vedtak om fritt skolevalg. Flertallet ønsket å videreføre ordningen, mens Per Ole Lunde (Sp) fremmet forslag om å videreføre prinsippet, men med forbehold om at dette kan fravikes (se saksfokumentene vedlagt).

Resultatet ble at både komiteens flertallsinnstilling og Lundes forslag ble trukket, til fordel for et nytt forslag fremmet av Ap, SV og KrF:

Oppland fylkeskommune vil jobbe aktivt for å øke rekrutteringen til skolene som har lav elevsøkning. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere konsekvensene av fritt skolevalg, herunder innhente eksempler fra andre fylkeskommuner. Fylkestinget ber videre fylkesrådmannen legge fram alternative forslag til opptaksreglement som ikke ensidig legger vekt på karakterer som opptakskriterium.

Forslaget ble vedtatt mot ti stemmer (Frp, H og én fra V), og fylkesrådmann Bernt M. Tordhol varslet en ny sak til fylkestinget i august.

Ønsker bedre styring

I debatten begrunnet Per Ole Lunde sitt forslag med at det ser ut til å være nødvendig med en bedre styring av elevtilstrømningen.

- Det er mange som ikke ønsker å gå på den skolen de naturlig sogner til. Det er en trussel for disse skolene, samtidig som det kan gi trangboddhet som går ut over skolemiljøet hos de mer populære skolene. Vi må se på hvordan vi praktiserer fritt skolevalg, hevdet han.

Reidun Gravdahl (Ap) var inne på noe av det samme i sitt innlegg, selv om hun understreket at hun er for fritt skolevalg.

- Men jeg er usikker på om det er riktig med tanke på en avskalling ved distriktsskolene. Vi ønsker at flest mulig elever skal kunne bo hjemme gjennom videregående skole. Samtidig har vi frafallsproblematikken; en elev som får ønsket sitt oppfyllt har bedre mulighet til å ikke bli en frafallselev, mente hun.

Karakterene styrer friheten

Stine Renate Håheim (Ap) mente at fritt skolevalg er et misvisende begrep.

- Det gjelder kun for de med de beste karakterene. For meg er det ikke selvsagt at en elev fra Valdres med gode karakterer skal få gå på Gjøvik, mens en elev fra Gjøvik med dårligere karakterer ikke får plass. Karakterbasert opptak er frihet for de med de beste karakterene. Og hva er konsekvensene for skolene som ikke får fylt opp klassene sine? Jeg har ikke lyst på en utvikling der skolene med de beste informasjonsbrosjyrene får de beste elevene, sa hun.

Aleksander Hagen (H) repliserte at elevene også har et egenansvar:

- Alle har lik rett til å kvalifisere seg. Vi må kunne stille noen krav også til elevene, mente han.

Tvil og tro

Flere av de som hadde ordet så flere sider ved fritt skolevalg:

Ivar Odnes (Sp): - Dette handler også om distriktspolitikk. Vi må ta vare på distriktene våre.

Andre var hellig overbeviste om at det ikke finnes noe alternativ:

Morten Ørsal Johansen (Frp): - Fritt skolevalg er noe av grunnen til at Oppland er best i landet på frafall. Elevene sogner til den skolen de ønsker å gå på, ikke den som ligger geografisk nærmest. 

Fokus på elevene

Det grunn til å tro at elevene i Oppland også for framtida vil ha fritt skolevalg, men at det kan bli innført visse retningslinjer som kan begrense valget noe i gitte situasjoner.

Slik oppsummerte fylkesrådmannen avslutningsvis:

- Vi ønsker at prinsippet skal stå fast, men vi skal lage noen kjøreregler. Vi må ha fokus på elevene, så får geografien komme i neste omgang, sa Tordhol.