Skolegjennomgang etter merforbruk

Skolenes andel av overskridelsene er 25 millioner. Alle skolene, med unntak av Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, gikk ut over sine budsjettrammer for 2008. Mange av skolene har generelt et høyere aktivitetsnivå enn de rammene de har fått av politikerne.

Bildet er imidlertid langt mer nyansert. Over halvparten av overskridelsene - nær 19 millioner kroner - er styrt, og fagenheten videregående opplæring har disposisjonsfond til å dekke regningen. Selv etter fjorårets røde tall, gjenstår det midler på disposisjonsfondet til fylkesopplæringssjefen.

Politikerne bekymret
Flere av politikerne uttrykte bekymring for situasjonen under fylkestinget onsdag, for øvrig på samme dag som de behandlet komitesaken Rekruttering, etter- og videreutdanning av lærere.

Både Jørand Ødegård Lunde (H) og Ivar Odnes (Sp) stilte spørsmål til fylkesordføreren vedrørende skoleøkonomien i spontanspørretimen.

- Jeg er bekymret. Skoleunderskuddet kan bety mange årsverk, og vi står i fare for å miste mange av våre yngre lærere. Hvordan skal vi beholde kompetansen i skolene våre, spurte Ødegård Lunde.

Full gjennomgang
Fylkesordfører Audun Tron delte bekymringen, og varslet en egen sak om skoleøkonomien i fylkesutvalget 17. mars.

- Vi må gå skikkelig inn i dette, og få en økonomisk analyse av virksomheten ved hver enkelt skole slik at vi får et kvalifisert grunnlag å diskutere på, sa Tron.

Han signaliserte også at politikerne må ta en gjennomgang av Regionalt handlingsprogram, for å se om ambisjonene står i stil med de økonomiske rammene.

- Men målsetningen står fast; vi skal ha et godt skoletilbud til alle i Oppland, understreket Tron.

Dårlig varsling
Politikerne var heller ikke fornøyde med hvordan de hadde blitt informert om budsjettoverskridelsene på skolesektoren. Den informasjonen skal de ha fått under en orientering fra regionrådslederen i Midt-Gudbrandsdal under første dag av fylkestinget på Fefor.

- Jeg kan ønske meg denne type informasjon på en annen måte, bemerket Odnes, som for øvrig imøteser en totalgjennomgang av videregående opplæring:

- Vi må sikre at det er sammenheng mellom våre mål og de økonomiske rammene skolene har til å gi elevene undervisning av høy kvalitet. Også finansieringsmodellen må settes under lupen, mente han.

Videre stilte Eivind Brenna (V) spørsmål ved om fylkeskommunen ville endre praksisen slik at skolene i distrikter med redusert arbeidsgiveravgift får nyte godt av dette. Også dette spørsmålet vil bli belyst på møtet 17. mars.

Rekruttering og etterutdanning
Når det gjelder saken om rekruttering, etter- og videreutdanning av lærere (se vedlegg), kom denne noe i skyggen av de dystre økonomiske utsiktene for skolen.

Saksordfører Ove Skaret (Ap) understreket i sin redegjørelse at komiteen ikke hadde lagt vekt på de økonomiske konsekvensene under sitt arbeid.

- Dette er en viktig sak som har betydning for all ungdom i fylket og rundt 1.200 ansatte. Det er ingen tvil om at vi står overfor store utfordringer på lærersiden, og komiteen har forsøkt å lage et sett av tiltak som kan være med på å avhjelpe situasjonen, fortalte han.

Men det følger ingen midler med tiltakene.

- Det må prioriteres innenfor de økonomiske rammer som foreligger, så får heller administrasjonen komme til oss politikere og be om midler til nye tiltak, sa Skaret.