Fylkestinget

Fylkestinget er fylkeskommunens høyeste organ, og ledes av fylkesordføreren. Fylkestinget består av 37 valgte representanter. Arbeiderpartiet (17), Senterpartiet (5), SV (2) og Kristelig Folkeparti (1) sitter med makta, mens Høyre (7), Fremskrittspartiet (3) og Venstre (2) utgjør mindretallet.

 

Gro Lundby

Fylkesordfører Gro Lundby (Ap)

Fylkesordførerens kalender

Fylkesordføreren svarte

Det var to spørsmål, et forslag og en interpellasjon til det siste møtet i Fylkestinget i år. Det dreide seg om vintervedlikehold av vegene i Oppland, bortfall av timer og lærersituasjonen i den videregående skolen.

Fylkesordføreren valgte å svare på spørsmålet fra Jørand Ødegård Lunde (H) selv, mens han overlot til fylkesskolesjef Jørgen Skaug å svre på spørsmål og interpellasjon om den vederegående skolen.
 
Her er spørsmørsmålene, svarene finner dere vedlagt.
 
Spørsmål  fra Jørand Ødegård Lunde, H"Vintervedlikehold på veger i OpplandVed eige syn og gjennom media kommer det stadig meldinger om dårlig vintervedlikehold av våre veger.   Funksjonskontraktene Statens Vegvesen bruker er nasjonale normer og har så langt ikke vært noe tema i Oppland fylkesting.   Undertegna spør om fylkeordføreren vil ta initiativ til at det blir gitt en rapport til Fylkestinget om funksjonskontraktene som gjelder for de ulike vegene i fylket, stam-, riks- og fylkesveger.  Videre ønskes oversikt over hva slag oppfølging som blir gjort av driftsoperatørene og hvilke sanksjonstiltak som blir igangsatt ved kontraktsbrudd.    Når vi ser dagens vintervedlikehold av veier meiner fylkesordføreren at dette er tilfresstilende for vårt fylke?  Hva meiner fylkesordføreren at regionalt nivå kan gjøre for å påvirke til en bedre oppfølging av vintervedlikeholdet?" 
Spørsmål fra Gunnar Tore Stenseng, AP "Bortfall av timer i den videregående skolen"I både riks- og regionpressa har det i høst vært satt søkelys på det forholdet at elevene i den videregående skolen mister undervisningstimer. I hovedsak skyldes dette at det ikke blir satt inn vikar ved sjukefravær, men det antydes også at skoler ”kutter” i undervisningstimer av budsjetthensyn. Aftenposten bruker i flere artikler begrepet timekutt, og viser til flere eksempler der dette er dokumentert. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell viser til at dette i så fall er ulovlig, og oppfordrer både elever, foreldre og lærere til å melde fra om slik praksis. I Vest-Agder har fylkesmannen åpna tilsynssak mot en skole på bakgrunn av slik rapportering.  I Oppland viser en undersøkelse som Utdanningsforbundet har foretatt, at elever i både grunnskolen og den videregående skolen angivelig i stor grad må være uten lærer når den faste læreren er fraværende ( 45 % av det aktuelle timetallet ) eller blir undervist av vikar uten godkjent kompetanse ( 10 % av det aktuelle timetallet ). Samtidig kan en lese at fylkeskommunene mangler 1 mrd til til vedlikehold av bygningsmassen i de videregående skolene. På denne bakgrunn ønsker jeg å stille slike spørsmål : 1.      Er forholda i den videregående skolen i Oppland slik den nevnte undersøkelsen kan tyde på, og i tilfelle, - hvilke følger antas det å ha for kvaliteten på undervisninga ?2.      Hva slags tiltak – utover det å arbeide politisk for en generelt bedre økonomi for fylkeskommunene – kan på kort sikt settes i verk for å gjøre konsekvensene av et såpass stort bortfall av undervisningstid minst mulig for elevene ?
Forslag fra Eivind Brenna, V "Rekrutteringsplan for lærere i OpplandOppland Venstre er bekymret for rekrutteringen av lærere til den videregående skolen i Oppland. I 2006 var 75% av lærerne i den videregående skolen i Oppland over 50 år. 18% var over 60 år. For å møte den store avgangen av lærere de neste årene, foreslår vi derfor at det utarbeides en rekrutteringsplan for lærere. Ikke minst gjelder dette for realfag, språklærere og yrkesfaglærere.  Unge lærere må i større grad enn i dag tilbys fast ansettelse, som en del av det å rekruttere nok lærere. De må oppleve fylkeskommunen og videregående skole som et attraktivt sted å jobbe. I dag er situasjonen at altfor mange må gå i vikarstillinger og på midlertidig ansettelse i årevis. Dyktige lærere velger da ofte andre arbeidsgivere, som har tro på dem og tilbyr bedre vilkår. En slik rekrutteringsplan for lærere må også angi tiltak for å få personer med annen fagutdanning, f eks ingeniører og faglærte, inn i skolen. Ett tiltak kan være å opprette mindre stillinger for de som ønsker å kombinere undervising med jobb i næringslivet. Et annet tiltak kan være å lempe på kravet om ett års praktisk-pedagogisk utdanning for de med lang utdanning og relevant arbeidserfaring" 
Interpellasjon fra Sanna Sarromaa, V "Interpellasjon om manglende lærerdekning i den videregående skolen i OpplandEn undersøkelse Utdanningsforbundet i Oppland gjennomførte i perioden 15.-19. oktober i år viser at mange elever i den videregående skolen i Oppland må klare seg uten lærer når den faste læreren er fraværende. I følge tallene fra undersøkelsen ble det i løpet av den ene uken talt opp til sammen 277 timer i de videregående skolene hvor lærer var helt fraværende.I den samme perioden var fast lærer fraværende i totalt 628 timer. Dette betyr at nær 45 prosent av lærerfravær ikke blir dekket opp. På bakgrunn av dette ønsker jeg å stille følgende spørsmål: Kan fylkesordføreren bekrefte at Oppland fylkeskommune ikke spekulerer økonomisk i å unngå å erstatte fraværende lærere?Hva gjør Oppland fylkeskommune for å sikre tilgangen på kvalifiserte lærervikarer?Hva gjør Oppland fylkeskommune for å redusere sykefraværet blant lærerne i den videregående skolen?"
 
 

Sist oppdatert: 11.04.2008

Publisert: 12.12.2007

Stig Helge Hagrup