Siste tale til fylkestinget

I den vel tre kvarter lange talen berørte fylkesordføreren som vanlig mange av de store sakene fra året som har gått. Og selv om den åttende desembertalen er hans siste, var han langt fra bare tilbakeskuende. Det er noen utfordringer å ta tak i også i hans siste ordførerår.

Gjennom forvaltningsformen fikk fylkeskommunene ved inngangen av 2010 nye og utvida oppgaver. Utgangspunktet for reformen var større lokal og regional handlefrihet, blant annet gjennom større råderett over virkemidlene.

Fylkesordføreren er ikke bare fornøyd med resultatet.

- Mye tyder på at departementene ikke helt har tatt inn over seg intensjonene og ambisjonene med forvaltningsreformen. Vi så det underveis og fram til beslutning, og vi ser det nå, mente han.

Nasjonal detaljstyring

Fylkesordføreren liker ikke utviklingen av det han hevder er en økende detaljstyring fra nasjonalt hold.

- Jeg blir skremt når jeg ser den tiltagende detaljstyringen fra departementene. Vi ser det på område etter område. De fjerner seg mer og mer fra intensjonene med forvaltningsreformen og fra de hovedprinsipper "Fritt Fram" i Oppland var tufta på. Dette synliggjøres i tildelingsbrev, og vi ser det på nye programområder hvor departementet søknadsbehandler en rekke små enkeltsaker, eller de forteller oss i detalj hvordan virkemidlene skal brukes. Det var slike holdninger som gjorde at deler av forvaltningsreformen sporet av. Det er mangel på tillit - både i byråkrati og hos sentrale politikere - til at andre kan løse oppgavene på en god nok måte, hevdet Tron, og er grunnleggende uenig i denne utviklingen:

- Jeg mener at vi på svært mange områder kan løse oppgavene langt bedre og med større treffsikkerhet og mindre byråkrati. Særlig fordi vi kan løse oppgavene basert på den arbeidsform vi har, et omfattende og godt samarbeid/partnerskap med de viktigste aktørene. Departementenes detaljstyring forstyrrer og bryter ned en slik arbeidsform. Vi er både i stand til å tenke selv og løse viktige oppgaver i eget fylke, poengterte fylkesordføreren.

Forvaltningsreformen

De områdene hvor det er tydeligst spor etter forvaltningsreformen, er innenfor samferdsel, folkehelse, landbruk og forskning. Tron berørte alle områdene i talen sin.

Om veg:
- Fylkene er blitt landets største vegeier, større enn staten og kommunene til sammen. Gode samferdselsløsninger og regional utvikling henger sammen, og vi er uten tvil de beste til å gjøre både de riktige og de endelige prioriteringer.

Om landbruk:
- Det handler om å gå fra å forvalte en næring i forhold til gitte rammebetingelser, til å drive et aktivt utviklingsarbeide med blant annet vektlegging av økt selvforsyning. Vi må løfta næringa politisk og etablere gode relasjoner for å kunne påvirke nasjonal politikk.

Om folkehelse:
- Inaktivitet og en stadig tyngre befolkning får etter hvert store konsekvenser, og de sosiale helseforskjellene ser ut til å være økende. Folkehelseperspektivet må ivaretas i alle politiske saker.

Om forskning:
- Med større råderett over deler av forskningsmidlene vil vi også greie å stimulere til større aktivitet, basert på regionale utfordringer, behov og prioriteringer og basert på vår egen FoU-strategi.

Bompenger og kollektivtilbud

Samferdsel har vært et viktig tema i alle Trons taler til fylkestinget. Den siste var ikke noe unntak i så måte. Her var det bekymringsmeldinger knyttet til så vel manglende midler til planlegging og gjennomføring av Nasjonal transportplan i tråd med vedtak, bompengefinansiering og kollektivtrafikkens rammevilkår.

- Brukerbetaling i form av bompenger er blitt et nødvendige virkemiddel for å få løst viktige samferdselsprosjekt, men dette systemet har noen fordelingsmessige svakheter. I dag kan du kjøre 6-felts motorveg Oslo-Gardermoen uten å betale én krone, mens det på strekningen Frya-Otta vil koste cirka 3 kroner pr. kilometer. Dette påfører distriktene urimelige kostnader, hevdet han.

Han var videre innom viktigheten av å satse på de to jernbanestrekningene i fylket - Gjøvikbanen og Dovrebanen, blant annet ønsket om å koble de to sammen - og ikke minst rammebetingelsene til kollektivtrafikken.

- Hvis vi skal lykkes med å sette ut i livet både nasjonale og våre egne ambisjoner på dette området, må vi ha stabile og forutsigbare rammebetingelser som gir oss kompensasjon for økt utgifter som vi bli påført av andre. Uten en tilstrekkelig kompensasjon for disse merkostnadene, har vi ikke andre muligheter enn å redusere tilbudet eller heve takstene, sa Tron.

Skryt og ros

Ellers delte fylkesordføreren som vanlig ut en del skryt da han gjorde opp regnskap. Videregående opplæring fikk sin andel, ikke minst for gjennomføringen av Yrkes-NM, det samme gjelder kulturminnearbeidet, med Klimapark2469 som en spydspiss, og arbeidet med fylkeskommunens egne styringsdokumenter. Han berørte Regional planstrategi spesielt.

- Det er et dokument som er utarbeidet i samarbeid med hele det offentlige Oppland. Vi er enige om virkeligheten og hva slags innsats som er viktig og riktig for å utvikle Oppland i riktig retning. Derfor er det viktig at vi føler forpliktelse til felles innsats om de oppgaver som skal løses, gjennom å bruke felles ressurser som kompetanse og økonomi inn i viktige utviklingsprosjekt, oppfordret han.

Avslutningsvis viet han oppmerksomhet til to markante ledere som nærmer seg punktum i fylkeskommunen. Tidligere samferdselssjef Arild Bøhn og fylkesopplæringssjef Jørgen Skaug ble takket for stor og god innsats gjennom mange år.

Hva mener du?

Legg inn kommentar

Navn:

E-post:
E-postadressen blir ikke synlig på nettet.

 

Brukerverifisering

Skriv inn teksten som vises i bildet: