Hadeland skole reduseres i størrelse

Bakgrunnen for saken - og bråket, både på Hadeland og blant fylkespolitikerne - er styringsgruppas rapportering til politikerne. Der foreslår styringsgruppa å redusere nyskolen på Hadeland i forhold til tidligere vedtatte rammer: Elevtallet reduseres fra 950 til 850 elever, den totale arealrammen reduseres med ca. 1.700 kvadratmeter, den ene idrettshallen halveres og musikktilbudet tas ut.

100 elever i minus
Diskusjonen om musikklinje ble tatt i fylkesutvalget, i hadelendingenes favør. Kampen i fylkestinget gikk på størrelse - 950 eller 850 elever. Flertallet - Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og halve SV - valgte det siste. Mindretallet - bestående av Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre, to utbrytere fra Arbeiderpartiet, én fra Høyre og den andre halvdelen av SV - sto på den opprinnelige rammen. 

I vedtaket forutsettes det at utbyggingen prosjekteres på en fleksibel måte, slik at skolen enkelt kan utvides om nødvendig.

Som en konsekvens av det reduserte elevtallet, reduseres skolen med 1.500 kvadratmeter til en arealramme på 18.363 kvadratmeter.

Ikke pedagogisk motivert
Signe von Streng (SV) reiste forslaget om å bygge Hadeland videregående skole som opprinnelig planlagt, og mente at det reduserte forslaget er noe helt annet enn det hadelendingene er blitt lovet.

- Endringene er ikke pedagogisk motivert, kun basert på økonomi. Nå foreslår vi å bygge en skole som ikke har plass til hele målgruppa, blant annet basert på frafall, at noen skal søke seg til private skoler og til andre fylker. Hva om alle banker på den nye, fine døra?, spurte hun, og minnet om de fagre løftene fra valgkampen.

For defensivt
SV-representanten fikk mye støtte fra talerstolen og senere under avstemningen, selv om det ikke holdt helt til å oppnå flertall for forslaget.

- Det er for defensivt å redusere målsettingen for Hadeland nå. Vi i Venstre ville ha to skoler, når det nå blir én vil vi ha en optimal skole. Så offensive må vi være, mente Eivind Brenna (V).

Ivar Odnes (Sp) fulgte opp i samme stil:

- Dette skulle være en gladsak for Hadeland, nå har det blitt et nedskjæringsprosjekt. En god skole vil trekke elever, mente han.

Ikke størrelsen det kommer an på...
Flertallet, anført av Jørand Ødegård Lunde (H) og fylkesordfører Audun Tron, mente innholdet var viktigere enn størrelsen. 

- Vi har store ambisjoner for Hadeland, men vi kan ikke bygge oss til kvalitet. Det er innholdet i skolen som er viktigst, sa Ødegård Lunde.

Hun stolte på skolesjefens tall, og minnet om at ledige kvadratmeter kan bety for eksempel færre lærere.

- Kvaliteten og elevene må stå i sentrum. Vi må ikke bygge stort for å tiltrekke oss elever. Et godt innhold trekker elever, hevdet hun.

Ikke to typer penger
Fylkesordføreren, som la fram forslaget som fikk flertall, minnet de som ivret for full utbygging om at de ikke hadde to typer penger.

- Nå frigjør vi penger til bygningsmasse vi strengt talt ikke har bruk for, til å bruke på innhold. Vi må være edruelige, et unødvendig stort bygg kan gå ut over innholdet, sa han, og ga dessuten uttrykk for at han ikke kjente seg helt igjen i beskrivelsen av skolen, selv etter kuttene.

- Den nye skolen blir et flott bygg, et fyrtårn for Hadeland, mente han.

Stolte på prognosene
Aksel Hagen (SV) brukte folketallsprognosene som begrunnelse for sitt valg.

- For meg er dette et valg mellom det sannsynlige (850) og det ønskelige (950). Forskjellen utgjør 40-50 millioner, sa han, men understreket at han ønsket åpning for en utvidelse om det skulle bli nødvendig.

De nye rammene ble vedtatt med 20 mot 16 stemmer. Avslutningsvis valgte Høyre, Senterpartiet og Venstre å ta protokolltilførsel på eventuelle kostnadsoverskridelser.