Ny kamp om fritt skolevalg

Borte er riktignok formuleringen om at ”prinsippet om fritt skolevalg videreføres”, men etter hektisk aktivitet fra flere i forkant av avstemningen får vedtaket liten praktisk betydningen for skoleelevene.

Lenge ble imidlertid hensynet til nærskolen vektet tyngre enn elevenes rett til å velge skolested. Arbeiderpartiet, SV og uavhengige Roar Steinslien, med signalisert støtte fra Senterpartiet, ønsket i utgangspunktet følgende vedtak: Elevene skal primært bli tildelt plass ved nærskole dersom tilbudet finnes der. Søkere gis mulighet til å prioritere skolested på søknaden og kan tildeles søkt skolested utfra en helhetsvurdering.

Før avstemningen ble skal primært justert til ha rett til, og et fortsatt lagt til, slik at flertallet, bestående av Ap, SV, KrF, uavhengig og deler av Sp, vedtok følgende: Elevene har rett til å bli tildelt plass ved nærskole dersom tilbudet finnes der. Søkere gis fortsatt mulighet til å prioritere skolested på søknaden og kan tildeles søkt skolested utfra en helhetsvurdering.

Vedtaket ble i etterkant av flere betegnet som en svekkelse for nærskolene, det motsatte av det som var intensjonen i posisjonens opprinnelige forslag og i forhold til det som er praksis i dag.

Gammel diskusjon

Diskusjonen har vært med politikerne ei stund, helt fra kommunalkomiteen for to år siden gjorde en evaluering av kunnskapsløftet i Oppland. Komiteen leverte den gang en delt innstilling knyttet til fritt skolevalg, som resulterte i at fylkestinget ba om en utredning av konsekvensene.

Den påfølgende utredningen holdt fast på prinsippet om fritt skolevalg, men åpnet for en noe strengere praktisering og geografisk styring av elevene. Spørsmålet har nå vært gjennom et nytt komitéarbeid, hvor regionalkomiteen har hatt i oppgave å vurdere alternative modeller/ordninger til både finansieringsmodellen og inntaksordningen i videregående opplæring.

I komiteen ble konklusjonen den samme som i fylkesopplæringssjefens utredning for vel ett år siden: Prinsippet om fritt skolevalg videreføres. Søkerne gis mulighet til å prioritere skoleønsker på søknaden. Elevene vil kunne bli omfordelt til andre skoler ut fra en helhetsvurdering. Elevene skal primært bli tildelt plass ved "nærskole" dersom tilbudet finnes der.

Trygge nærskolen

Kampen har stått mellom elevenes frihet til å velge på den ene siden, og hensynet til distriktsskolene på den andre. De to tilsynelatende motstridene interessene har blitt brukt om hverandre til inntekt for begge parters argumenter. Slik var det også under debatten torsdag, for eksempel i forhold til frafallsproblematikken. I tillegg er det mange som hele tiden har hevdet at fritt skolevalg aldri har vært reelt, men kunne gjelder for elevene med gode karakterer.

Even Aleksander Hagen (Ap) la fram forslaget som ble vedtatt etter visse justeringer.

- Det er ingen dramatikk i forslaget. Vi vil ha fokus på linjevalg, ikke skolevalg, og det må være en rett å kunne få gå på nærskolen, mente han, og hevdet komiteen med sin innstilling ønsket å få både i pose og sekk.

Han fikk raskt støtte av Per Ole Lunde (Sp):

- Distriktsskolen er viktig for at flest mulig kan bo hjemme. Dette forslaget vil være med på å trygge nærskolen, hevdet han - mens partifelle Johannes Rindal var av en annen oppfatning.

- Det er i realiteten oppheving av fritt skolevalg, mente han.

- Det handler også om valgfrihet for de svake elevene, sa Aud Hove (Sp), Kjetil Lundemoen (Ap), Roar Steinslien (uavh.) og Sigmund Hagen (SV) etter tur og orden.

Tilbud, ikke tvang

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, samt KrF innledningsvis, argumenterte for komiteens innstilling og retten til å kunne velge.

- Nærskoleprinsippet handler om å ha et tilbud, ikke tvang. Det må være lov til å ha en drøm uten å måtte bli underlagt offentlig vurdering, sa Jørand Ødegård Lunde (H), og pekte blant annet på at den store utfordringen er å få elevene til å gjennomføre skolegangen.

- Fritt skolevalg gir også konkurranse mellom skolene. Det er bra for elevene, mente Einar Ellefsrud (Frp). 

- Det er klassisk sosialisme å lage kretsgrenser for hvilken videregående skole elevene skal få gå på, hevdet Ketil Kjenseth (V).

Men regionalkomiteens innstilling falt, mot de 11 stemmene til Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Senterpartiets Johannes Rindal og Kåre Helland.

Finansieringssystemet

Når det gjelder selve finansieringsmodellen, videreføres denne i stor grad som i dag. De videregående skolene har siden 2004/05 blitt finansiert  gjennom tilskudd pr. elev og skjønnsmidler, i tillegg til tilskudd for bygningsrelaterte kostnader og tilskudd til særskilt tilrettelagt opplæring.

Fylkestinget vedtok å øke andelen skjønnsmidler til 3 prosent av skolenes budsjetter. I dag utgjør disse om lag 2 prosent av skolenes totalbudsjett, 15,6 millioner kroner. Økningen innebærer at det blir 23 millioner disponibelt til skjønnsmidler. Midlene hentes fra potten for tilskudd pr. elev, slik at forholdet mellom skjønnsmidler og tilskudd pr. elev rokeres i favør av skjønnsmidlene.

- En økning av skjønnsmidlene vil gi mulighet til å rette opp i eventuelle skjevheter som finansieringssystemet gir, påpekes det i saksdokumentene.

I tillegg ber fylkestinget fylkesrådmannen vurdere det relative forholdet på tilskuddet pr. elev mellom de ulike studieprogrammene og den finansielle fordelingen mellom de ulike ansvarsoppgavene innenfor videregående opplæring.