Fylkestinget er fylkeskommunens høyeste organ, og ledes av fylkesordføreren. Fylkestinget består av 37 valgte representanter. Arbeiderpartiet (17), Senterpartiet (5), SV (2) og Kristelig Folkeparti (1) sitter med makta, mens Høyre (7), Fremskrittspartiet (3) og Venstre (2) utgjør mindretallet.
Fylkesordfører Gro Lundby (Ap)
Fylkesordførerens kalender
Et for stort fravær, fortsatt for mange som ikke fullfører og mangel på læreplasser bekymrer fylkespolitikerne.
Fylkesopplæringssjefens Melding om kvalitet og aktivitet i videregående opplæring skaper alltid engasjement blant representantene i fylkestinget. Debatten etter Jørgen Skaugs siste opptreden i fylkestingssalen viser at politikerne både vil og mener mye om den videregående skolen.
Fra den noe springende debatten er det fire tema som skiller seg ut: Mye er bra, fraværet og antall elever som ikke fullfører videregående opplæring bekymrer og et tilstrekkelig antall læreplasser er en utfordring.
Meldingen bekrefter at det er mye bra innen videregående opplæring i Oppland, men at det også er utfordringer. Mange av utfordringene er de samme som i tidligere år:
Det gjennomsnittelige fraværet i videregående skole i Oppland er 10 dager og 22 timer. Dette avviker ikke spesielt fra resten av landet, og er i tråd med fraværet i arbeidslivet.
- Fravær handler om holdninger, antydet fylkesopplæringssjefen.
Når det gjelder gjennomstrømningen, antall elever som fullfører og består videregående opplæring, ligger denne på 67 prosent, et par prosent under landsgjennomsnittet (prosentandelen som hadde fullført og bestått i 2009, av elever som startet grunnkurs i 2004).
Oppland scorer bedre enn landsgjennomsnittet på svært mange indikatorer. Også på karakterer, som er inne som en indikator for første gang etter påtrykk fra politikkerne.
Selv trekker fylkesopplæringssjefen fram følgende på plussiden:
- Vi er gode til å få til gode resultater med lite penger, sa Skaug, som berømmet skolene for arbeidet med å holde trange rammer.
Kostratall viser at fylkesopplæringssjefen har sine ord i behold. I Oppland er kostnaden pr. elev 115 609 kroner, knappe 8 000 kroner under landsgjennomsnittet.
- Vi burde hatt 50 millioner mer for å komme på landsgjennomsnittet, påpekte Skaug.
Skolemeldingen er en stor samling fakta og tall (hele meldingen ligger vedlagt). En del enkelttall og tendenser, både i positiv og negativ retning, ble berørt av politikerne i løpet av debatten. Her er et utvalg:
Signe von Streng (SV), om gjennomstrømning: - Det er ikke i videregående grunnlaget legges. Vi får elever som mangler grunnleggende ferdigheter, som ikke har forutsetninger for å fullføre voderegående opplæring.
Camilla Melgård (H), om fravær: - Det er urovekkende. På Gjøvik, for å bruke et eksempel, er gjennomsnittsfraværet over 31 timer. Er det akseptabelt? Det vil forundre meg om det ikke er en sammenheng mellom fravær og resultater.
Marianne Dæhlen (Frp), om læreplasser: - Jeg tror at læringsresultatene ville vært bedre og fraværet mindre om ungdommene visste at en læreplass ventet. De unge må få mulighet til å fullføre det de har startet på.
Eivind Brenna (V), om "nye landsmenn": - Det er bekymringsfullt at vi er dårligere enn landsgjennomsnittet for de som har norsk som andrespråk. Bør vi sette større trykk på integreringsarbeidet?
Reidun Gravdahl (Ap), om de svakeste elevene: - Alle har ikke forutsetning for eller kan få svennebrev. Bør de i stedet få et praksisbrev, så har også de noe å vise til.
Tror reidun G. berører noe av utfordringen med skolestrukturen i dag. Jeg mener videregående skole bør vurdere flere differensierte nivå inne yrkesopplæringen, for på den måten å kunne få et bedre tilpasset innholdet i opplæringen, i skole, og evt. i bedrift. Gjennom de år jeg har jobbet med ungdommer innen yrkesfag, har jeg opplevd varierende motivasjon og modenhet blandt elevene. Man bør stille spørsmål om hvorfor alle skal inn i videregående skole, i den form det er i dag, eller om alternativt arbeide kunne vært en midlertidig løsning. 16.12.2010 av Levi Dragerengen
Jeg er helt enig med innlegget. Dette temaet har vært høyt prioritert for meg også som pedagog. Jeg har tenkt mye på dette og har laget et foreslag som jeg har levert til Fagopplærings enheten, sammen med tre brev fra forskjellige Enterprenører i byggfag. Tidlig kontakt mellom elever og arbeidsplasser samt praksispedagogikk vil øke elevenes kompetanse, spesielt elevgruppen som har lese- og skrive vansker. Generelt mener jeg, at en kan lære bedre ved praktisk utføring. Men det betinger også at eksamenen foregår på en praktisk måte og at elevene får likeverdig karaktervurdering som elever som har vært gjennom teoriopplæring. Alle har ikke forutsetning for å gå gjennom den tunge og tildels omfangsrike teorien. Noen av oss er praktisk anlagt fra naturen. Det må vi bare akseptere og prøve å hjelpe dem på sine premisser. 11.12.2010 av Annaguli Yildam
Sist oppdatert: 11.12.2010
Publisert: 08.12.2010
Melding om kvalitet og aktivitet 2010