Fylkestinget er fylkeskommunens høyeste organ, og ledes av fylkesordføreren. Fylkestinget består av 37 valgte representanter. Arbeiderpartiet (17), Senterpartiet (5), SV (2) og Kristelig Folkeparti (1) sitter med makta, mens Høyre (7), Fremskrittspartiet (3) og Venstre (2) utgjør mindretallet.
Fylkesordfører Gro Lundby (Ap)
Fylkesordførerens kalender
- Vi er ute av kurs i forhold til de klimamålene vi har satt oss, konstaterte Anne Marie B. Jøranli i fylkestinget onsdag.
Anledningen var rulleringen av klima- og energiplanen for Oppland 2008-2020. Her konkluderes det blant annet med at klimamålet for 2012 ikke vil nås. Målet for 2020 er ikke mindre ambisiøst (se egen sak).
Det er regionalkomiteen, med May Slåttsveen Archer (Frp) som saksordfører, som har arbeidet med rullering av planen, noe som har resultert i et vedlegg med oppdatert status og statistikk, samt en gjennomgang og revidering av planens tiltaksdel.
Komiteleder Anne Marie B. Jøranli (KrF) innledet debatten med å orientere om arbeidet i komiteen. I den forbindelse slo hun fast at utviklingen ikke har vært som ønsket.
- På klimaområdet er vi ute av kurs i forhold til de målene vi har satt oss. Vi er nødt til å få hele Opplandssamfunnet på banen for et felles løft for klimaet, sa hun blant annet.
Sanna Sarromaa (V) fulgte opp:
- Jeg er lite imponert over klimaarbeidet som er gjort denne perioden. Det er flaut å se hvor lite vi har fått til. Dette er et arbeid som haster, poengterte hun, og mente at det ikke lenger er planer eller revidering av planer det handler om:
- Nå må vi begynne å gjennomføre tiltak, hevdet hun.
Nå var bildet riktignok noe mer nyansert. Flere pekte på mange gode enkelttiltak, og at det skjer mye positivt på området.
- Jeg mener at fylkeskommunen har vært bevisst på å jobbe mot målene som ligger i planen. Men det er en lang vei å gå - og vi kan ikke gå den alene. Klimautfordringen er grenseløs. Det krever at vi må samarbeide for å møte utfordringene, mente Reidin Gravdahl (Ap).
Kjetil Lundemoen (Ap) fulgte opp tråden:
- Klimaplanen omfatter tiltak på mange nivå, og jeg føler behov for å minne om at det kommer en prosess etter dagens behandling. Det er fint lite fylkeskommunen kan gjøre alene, hevdet han.
For i vedtaket legges det opp til at klima- og energiplanen bør utvikles til en Regionplan for klima og energi for Opplandssamfunnet, med bred involvering, forankring og forpliktelse fra flere aktører.
Dette syntes Ketil Kjenseth (V) var for vagt. Han fremmet derfor et mer omfattende og mer forpliktende forslag, hvor bør var byttet ut med skal. Han ønsket også å forplikte staten gjennom en grønn avtale (hele forslaget vedlagt).
- Vi har snart 2000 sider med klimaplaner i Oppland. Nå må vi over til å gjennomføre, og det kan vi bare få gjort gjennom et forpliktende samarbeid, sa han.
Forslaget falt mot ni stemmer (Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet).
Jeg mente 2020 - ikke 2030.. 11.06.2010 av Jøran Ødegaard
Problemet med klimaplanen er vel at den ikke er troverdig. For det første innrømmer den at det nærmeste klimamål (2012) ikke kan nås, for deretter å øke målsettingen dramatisk fram til 2030 uten å gjøre noe med det. At Jøranli faktisk sier det og fremdeles stemmer for planen slik den lå er en uforståelig handling. Det kan virke som Jøranli ikke ser behovet for å ha en troverdig plan. 11.06.2010 av Jøran Ødegaard
Sist oppdatert: 14.06.2010
Publisert: 09.06.2010