Vi skal være vinden og sola!

Tale til fylketinget desember 2011

Dette har vært noen interessante og krevende uker i nytt verv. Svært mange vil ha kontakt og møter, og helst i går. Så tenker jeg at det er et positivt utgangspunkt, og at det ville vært veldig trist viss ingen ville ha tak i meg. Det ligger mye arbeid foran oss for å ta tak i alle de innspill som kommer, og det ligger også mange muligheter i god dialog. Derfor blir det viktig å skaffe tid og rom for å jobbe med slike spørsmål.

Eierskapet i Hafjell as er et slikt spørsmål. Det er jo utrulig moro at det statlige investeringsselskapet Investinor vil gå inn med så mange millioner i Hafjell og styrke destinasjonen. For OFK som vil satse på reiseliv, er det gledelig. Det handler om idrettsanlegg og infrastruktur som står høyt på dagsorden også i fylkeskommunen. Om vi skal være med i det nye selskapet, er ikke avklart. Det kan gi oss noen muligheter til å være med på en større reiselivssatsing. Det skal vi vurdere seriøst.  Den politiske diskusjonen om vi skal være med eller trekke oss ut er ikke avklart, men vil bli tatt på nyåret, men jeg registrerer at noen vil ta den allerede i dag. Om det åpner seg for andre destinasjoner i Oppland er ikke bestemt, men også her ligger det en mulighet.

Det er viktig at Oppland befester sin posisjon som arrangør av større idrettsarrangement i eget fylke. Derfor er det gledelig at Lillehammer har fått Ungdoms – OL, noe OFK ønsker å ta aktivt del i med tanke på at et ungdoms – OL skal ha en sterk fokus på ungdom og kompetanse. Her har vi noe å bidra med, noe positivt å profilere oss på og helt sikkert noe å lære.

Vi har tatt initiativ til å invitere ulike destinasjoner til et møte på nyåret, 5. januar for å være nøyaktig, der vi ser på om det er interesse for å styrke rekruttering og kompetanse på store renn i fellesskap. Hver og en jobber grundig og godt, men strever kanskje mer enn nødvendig hver for seg. Vårt mål er å beholde flest mulig store renn og helst trekke til oss flere i Oppland. Da må vi ha kompetente arrangører med tid til å heve og dele sin kompetanse, og vi må ha anlegg som tilfredsstiller de krav idretten setter til slike renn. I år har den milde høsten gitt oss store utfordringer, og spørsmålet om snølagring vil bli en naturlig del av denne strategien.

Vi håper også at Oppland blir en del av OL 2022, vi mener vi har fasiliteter som trengs i en større pakke og at våre Innlandsbyer vil bli gode som ledd i en felles deltakerlandsby. Vi vil støtte Lillehammer i det arbeidet de gjør på dette feltet.

En annen spennende sak er Idrettens Hus på Lillehammer der investorer og kommune ser på mulighetene til å få på plass en slik storstue for idretten innen Ungdoms-OL i 2016. Vi har valgt å se denne saken i sammenheng med en høyttenking rundt strukturen på videregående skole på Lillehammer med den hensikt å skape en vinn-vinn situasjon. Vi trenger penger til å oppgradere bygningsmasse og se de videregående skolene i en større sammenheng enn det vi får til i dag. Derfor ser vi på hvilke muligheter som foreligger i prosjektet Idrettens Hus og vil komme tilbake til politikerne med orienteringer og nødvendige avklaringer når vi har kommet lenger i prosessen.

Det har vært stor aktivitet med mange byggeprosjekter i Oppland fylkeskommune de seinere åra. Det er et tegn på sunnhet og optimisme at det investeres. Hadeland videregående skole som det største prosjektet til 640 mill kroner skal stå ferdig til skolestart 2012. Andre store prosjekter er Gausdal videregående skole, Fagskolen Gjøvik, Raufoss og Dokka videregående skole og Vargstad videregående skole. Og vi fortsetter satsing på klimalab og skjermingsbygg på Otta vdg.skole, idrettshall på Valdres vdg.skole og ellers prosjekter innen energi, miljø og universell utforming. OFK har grunn til å være stolt av sin satsing på nye og oppgradering av gamle bygg, og det er altså lagt opp til ytterligere investeringer på 300 mill i 2012.

Mange av løsningene er også viktige ledd i lokalsamfunnsutvikling i og med OFK finner løsninger i samarbeid med kommuner og idrettslag for å gi innbyggerne en samlingsplass og et kraftsenter for kultur, idrett og kunnskap.

Det er i dag lagt fram et stort dokument som gir tilbakemelding til politikerne om kvalitet og aktivitet i videregående opplæring. Der er det mye interessant informasjon som komiteen kan bruke i sin videre oppfølging av saksfeltet. Det er særlig grunn til å se på gjennomføring som er en nasjonal utfordring, kompetansehevingstiltak for ledere og lærere der hospitering i bedrift og skole er gode tiltak som er beskrevet. Skolens mål skal nås også ute i bedrift. Derfor er det viktig at læreren er tilstede og følger godt opp elevene ute. Den forventningen kan vi ha til ledere og lærere og forsterke gode tiltak i dette arbeidet. 

Jeg håper Fylkestinget vil være aktive skoleeiere i tillegg til det å eie bygg, så jeg ser fram til den debatten om lederens og lærerens betydning for gjennomføringsgraden. Tydelig ledelse og tydelig klasseledelse viser seg å ha større betydning enn de faktorene vi i utgangspunktet skulle tro var viktigst.  Med andre ord må vi fokusere mer på møtet mellom lærer og klasse og på møtet mellom rektor og lærerkollegiet. Og kompetansehevingstiltak må også ta med slike elementer. En kaptein på skuta må være tydelig, sette krav, ha forventninger og se den enkelte matros for å få øye på hva han eller hun er god for. Vi ser fram til mer Skip ohoi framover. Jeg vil sitte i masta og ha oversikten – uten ei flaske med rom, da. 

Ny Giv er et positivt tiltak som til nå har fått ekstraordinære ressurser i et utvalg av kommuner. Vi skal jobbe systematisk med gode overganger mellom vdg.skole og ungdomstrinnet. Vi har rådgivingskoordinatorer i alle regioner for å følge opp dette arbeidet. Den varige dialogen mellom nivåene er målet. Det er likevel en utfordring at mindre kommuner og mindre skoler ikke har tilstrekkelig med ressurser til det til dels krevende arbeidet med å ta lærere bort fra klassen og inn til et lite knippe elever så mye som 7.5 timer i uka. Det er likevel positivt at gode lærere får tilbud om kurs og opplæring for å ta godt grep om de overgangselevene som trenger det. Og Vitensenteret sin sommerskole har stor motivasjonsfaktor.

Karrieresentrene er et systematisk samarbeid om å heve kompetansen i Oppland, tilpassa den enkelte region. Kompetanseforumet skal avklare ansvaret mellom aktørene i dette viktige arbeidet. Det er positivt om samarbeidet med næringslivet er en viktig premissleverandør inn i Karrieresentrene. Vi må diskutere om vi utdanner våre unge og voksne til yrker som det finnes jobber i og om vi i for stor grad har elever på linjer det er vanskelig å skaffe nok lærlingplasser til. Næringslivet i Oppland viser jevnt over stor velvilje til å ta imot lærlinger. Det skal de ha ros for. Men de utfordrer oss på disse spørsmåla.

Erfaringene fra å samle opplæringstilbudet i en felles skole, slik vi har gjort på Gjøvik, er gode. Læringsresultat, elevmiljø og arbeidsmiljø for lærerne og andre ansatte har profittert på dette. Vi vil gjøre det samme på Hadeland og løfte debatten på Lillehammer fram i offentligheten.

Innlandsuniversitetet er inne i vanskelige forhandlinger om administrasjon, rektorat og fakultet. Styrene må gå for en løsning som utløser samarbeidsvilje. Samtidig vil Oppland være tydelige på sine standspunkt om ikke å svekke gode faglige miljøer.

Så har det vært interessant å møte fylkesordførerne rundt i Norges land på felles samlinger, samlinger med Innovasjon Norge og 7 av dem i Østlandssamarbeidet. De er som oss opptatt av samferdsel og gjennomføring i videregående opplæring. Det blir utrulig viktig å holde fast på de prioriteringer som er gjort over flere år og som det vellykka samarbeidet med andre fylker, i særdeleshet Hedmark, har ført med seg av opprusting av E6, E16, Rv 4, Rv 35 og det vi kaller lottorekka. Vi må holde fast på dette til alt er gjennomført, og vi må innføre ei lottorekke også for jernbane. 

Uten interessene til flere fylker samla, vil vi ikke nå fram. Østlandspakka har sterkere fokus på kollektivtransport. Det er blant annet den forventa sterke økningen i folketall i Osloområdet de nærmeste åra som presser fram andre løsninger på transportspørsmålet. Over en halv million flere innbyggere gir sentrale strøk formidable utfordringer. Dette er også vår mulighet til å få i havn viktige infrastrukturprosjekter, og det ligger også muligheter i å være på tilbudssida som nær – Oslo region med gode bo-kvaliteter. 

Østlandssamarbeidet har løfta IC- tog mellom byene som prioritet nr 1. Her må vi være med på de store løsningene for å nå fram i konkurranse med Halden og Skien. Fylkestinget har vedtatt Østlandspakka, fordi det må kjempes konkret og målretta for å få inn dobbeltspor og høyere hastighet, bedre komfort og hyppigere avganger for å få flere til å ta toget. Det sier seg jo sjøl. Vi må oppleve toget som mer behagelig og konkurransedyktig skal vi ta det i stort monn. Passasjervekst vil først komme nå dette er på plass, og det haster. Alle byene må betjenes i en slik satsing, og vi vil knytte sterkere kontakter med Oslo og Akershus for også å få fram tydeligere forventninger til oppgradering av Gjøvik-banen og sammenkobling av denne med Dovrebanen. 

Høyhastighetsutredningene er i ferd med å komme på plass og vi vil også der påvirke for traseer som kan bedre tilbudet i Oppland og legges der det bor folk. Men tydelig indre strid om prioriteringer i Oppland vil ikke styrke vår sak. Det er positivt at jernbaneforum etableres for å ha målretta trykk på de ulike strekningene.

Oppland har store utfordringer på veg. Vi har etterslep på vedlikehold og investeringer på over 1  mrd kroner, og vi har arva veger med store mangler. Når vi i tillegg opplever skader under flom og ras på 75.6 millioner, sier det seg sjøl at vi ikke greier å innfri de krav og forventninger som Opplands befolkning har til vegprosjekter. Vi vil ikke gi oss uten kamp for å få staten til å dekke kostnadene ved flommene, noe statsministeren har lova på tv, at det ikke skal stå på penger for å rette opp igjen skadene. Her vil vi henge på så lenge det er liv i oss. Østlandssamarbeidet jobber også for at fylkesvegene må inn i (Nasjonal Transportplan) NTP. Forvaltningsreformen har gitt oss en dyr gave. Så langt er 2/3 av fylkesvegene utbedra etter flommen, og Statens Vegvesen fortjener ros for hvordan de har takla både akuttsituasjonen og utbedringene etterpå.

Samferdselskomiteen i  OFK får en krevende jobb når de skal klassifisere fylkesvegene og forberede debatten for klassifisering og prioritering i Fylkestinget. La oss ikke håpe at hestene bites fordi krybba er tom, men at vi greier en balansert prioritering av det viktige og det nære, det sentrale og det perifere. Ny fylkesvegplan for 2014-17 skal som kjent utarbeides i 2012.

Men Oppland kan være fornøyd med stor gjennomføringsevne på vegprosjekter som er vedtatt, mange andre fylker har store summer som ikke er disponert. Vi har ferdigstilt fv 155 Tobru – Høstadskauen, og fv 34 Grime – Vesleelva har kommet i gang. Bompengeprosjektet på fv 33 Akershus grense – Totenvika har kommet et langt stykke videre og håper å komme i gang seinhøstes 2012.

Store jobber vi har foran oss, er fv 34 og 33, det vil bli lagt fram en mulighetsstudie over nyttår for utbedring av hele strekningen Minnesund – Bjørgo og tilsvarende for fv 34. Og vi har Skåbuvegen. Først fullføre det omfattende reparasjonsarbeidet som både blir dyrere og tar lenger tid enn vi først trodde, samtidig som vi må utfordre staten på rassikringsmidler.

På riksvegene er OFK en viktig koordinator av påvirkningsarbeidet som gjøres gjennom ulike fora og bidra til nødvendige planavklaringer for å komme inn i NTP. Over nyttår blir den viktigste oppgaven å påvirke NTP slik at midlene til blant annet E6 og E16 får sin plass og blir prioritert økonomisk. Fylkestinget skal behandle endelig uttalelse i junitinget.

Saken om bompenger må også følges opp, det oppleves urimelig at befolkningen i distriktene skal belastes med så store beløp, selv om vi aksepterer at bompenger må til for å få til noe. 

Lillehammer skysstasjon blei åpna i går i ny og moderne utgave, og til våren er det planlagt at utbygginga av Gjøvik skal starte opp. Og i 2012 skal vi planlegge skysstasjon på Otta. Skysstasjoner er viktige transportknutepunkt, men bidrar i tillegg betydelig til stedsutvikling.

Oppland fylkeskommune er reder. Det klinger bra, og jeg har visst glemt å fortelle det til faren min  fra kysten, han er mer enn vanlig båtinteressert. Tenker det er noe av det viktigste for hans aksept av jobben jeg gjør. Ferga på Randsfjorden frakter 39000 personer og 23000 biler i året.

For Opplandstrafikk har det vært viktig å fortsette med forenkling for kundene for å bruke kollektivtrafikk. Det handler om å skaffe betalingsterminaler på bussene, sykkel på bussprosjektet, reiseinformasjon på mobil og tidsskjermer på holdeplasser, i tillegg til nytt websystem for administrasjon av skysselever. Strategisk kollektivplan er vedtatt i juni, og i september reglement for forflytningshemmede, begge dokumenter som må følges opp. 2012 blir utfordrende økonomisk pga høy prisstigning i bransjen, kostnadsdrivende faktorer knytta til skoleskyss og til økte krav til infrastrukturprosjekter. Det er foreslått å øke rammene til Opplandstrafikk i budsjettet.

Og trafikksikringstiltak står høyt på dagsorden, flere gang- og sykkelveger betyr mye også for helse og trivsel.

I dag skal vi behandle sak om den kulturelle skolesekken. Et bra tiltak som gir en bredde av våre elever et tilbud om ulike kulturelle opplevelser. Dette er en bevisst satsing i Regjeringen sitt kulturløft og viser at våre prioriteringer ikke bare er retta mot harde tall og fakta. Noe å leve for i tillegg til noe å leve av.  Det er mye spennende for elevene å oppleve både av det smale og spesielle som utfordrer og vekker nysgjerrighet og av det breie som favner mange. Jeg er opptatt av at vår kultursatsing skal gjøre innbyggere og ungdom glad i kultur, at de skal kose seg og søke slike opplevelser seinere i sitt voksne liv på fritida. At de vil gå på konsert med Staut og Nagell Dahl. Jeg vil at lærerne skal se fornøyde smil og god stemning. Slik som under den populære forestillingen Cirkus Cirkør som ble sett av over 8000 elever. Og Kriblemidler som ordning har vakt nasjonal interesse.

Noen av våre unge talenter har fått kulturpris av fylkeskommunen i år, det var stor bredde og dyktighet på kunstnerne, så det fortjente de absolutt. Kanskje bør vi øke beløpet og redusere antallet for at summen skal gjøre større nytte for den enkelte kunstner.

Ungdomssatsinga vår kan vi rose. Ungdommens kulturmønstring og Filmverkstedet viser engasjement og kvalitet. Vi samarbeider også med institusjoner og festivaler i hele fylket, og det nyetablerte Teater Innlandet er i dialog med profesjonelle miljøer i Oppland for neste års oppsetninger. Det har vi forventninger til. 

Filmsatsinga har gitt resultater, miljøet er nå samla i Norges Bank på Lillehammer og den statlige støtte til Østnorsk filmsenter har økt betraktelig.

Vi har satt kultur og næring på dagsorden og må ha godt samarbeid på tvers i fylkeskommunen for å oppnå resultater. Musikkregionen Gjøvik har vi positive forventninger til. Og slike prosjekt øker bolysten. Det gjør også de ulike stedsutviklingsprosjektene fylkeskommunen er med på, i Gjøvik, Dokka, Lom, Otta osv.

Det er fint å være sammen med kommunene på slike viktige prosjekt som kommunene sjøl initierer. Jeg er opptatt av god samhandling med kommunene og vil ut og besøke regionene det neste halvåret. 

Det er vedtatt nytt næringshageprogram der fylkeskommunen eier programmet sammen med KRD,  og SIVA er tildelt rolle som operatør. Fire næringshager har blitt tildelt programmet til nå, det er Valdres, Kapp, Dokka og Nord Gudbrandsdal. Det arbeides videre med flere miljø som kan bli innlemma i programmet.

Landbruket er viktig for Opplandssamfunnet. Vi får oppmerksomhet i den nye Landbruksmeldinga rundt vårt RULL program der kompetanseheving i landbruket er satsingsfelt. Voksenagronomutdanninga ble populær, det er 40 personer som nå følger RULL programmet.

Arbeidet med den nye Landbruksmeldinga blir et viktig arbeid for oss framover. Vi kan uttrykke positivitet til flere elementer i meldinga, slik som regionale tilpasninger i produksjonsstøtten. Vi vil likevel påpeke at utmarksbeite og grovforbasert produksjon kunne fått enda tydeligere oppmerksomhet med den hensikt å øke sjølforsyningsgraden i Norge. Ambisjonene om sjølforsyning er for små tatt de globale utfordringene i betraktning. Inntektsnivået til gardbrukeren skal følge resten av befolkningen, det skulle bare mangle. At det skal bli lettere å dele hus fra jord er en nødvendighet for å få lys i vinduene. Og så blir det godt for alle at jorda skal selges til nabobruk og ikke leies på usikre avtaler.

Fylkeskommunen er gitt ansvaret for rekruttering i landbruket. Vi hadde sett for oss en klarere rolle som regional utviklingsaktør også i denne næringa, og vil invitere Fylkesmannen i Oppland til et nærere samarbeid om regionale næringsprogram. Å se landbruket helt atskilt fra reiselivet og foredling er en umulighet i Oppland. En felles strategi for landbruket sammen med faglaga, kommunene og Innovasjon Norge som fylkesmannen og Oppland fylkeskommune initierer, kan sørge for et helhetlig syn og tilnærming til gode for bonden.

Vi bruker over 1 mrd kroner i året i dette landet til å støtte reiselivet. Likevel taper vi stadig markedsandeler. Noe er feil. Og Oppland får svært få av disse pengene. De går til landsdeler som Nord-Norge og Fjord Norge som har organisert seg på en mye mer samordna måte enn vi greier i Oppland og indre Østland. Vi er ikke gode nok til markedsføring og salg, næringa er for fragmentert til å få del i den veksten i turisme som skjer på verdensbasis. For å berge bygdene må vi tenke mer internasjonalt. Vi konkurrerer for mye om de samme gjestene innenlands, og nytenking og innovasjon står for lavt. De voksende markedene er India og Kina. Vi tenker for smått når vi lokker nordmenn til fjellet. 

Vi er spente på Innovasjon Norges evaluering av pilotprosjektene i finansiering av fellesgoder i reiselivet. Den evalueringa må bringe oss et skritt videre i dette viktige arbeidet der Norge i dag er dårlige og ligger langt bak de fleste andre europeiske land.

Jeg leste en undersøkelse for få år siden som viste at Norge lå nede på 14 plass når det gjaldt reiselivets konkurranseevne. Vi ligger bak alle de nordiske landa. Og vi ligger enda mye lenger ned på lista når det gjelder å skape verdier basert på våre naturressurser. Slik burde det ikke være. Vi som har så mye vakker natur å skryte av. Vi som er det fylket i landet som har flest nasjonalparker. Vakker natur er ikke nok til å utløse betalingsvilje. Vi må bli flinkere til å tilrettelegge, pakke og markedsføre våre fortrinn. Det vil oppleves eksotisk for en inder å reise i Jotunheimen, men det vet han jo ikke. Det blir helt nødvendig med noen tunge løft som monner, noen store satsinger og oppfordring til å tenke i nettverk og klynger for reiselivsaktørene for å kunne ta ikke bare et skritt videre, men forhåpentlig et byks i rett retning. Verdiskapinga basert på fritidsboligene er svært viktig for Oppland, det største hyttefylket, og dette må få en plass i den nye reiselivsstrategien.

Som tidligere nevnt, blir det også viktig å styrke Oppland som idrettsfylke. Koblinga idrettsanlegg, folkehelse, friskhet og fjell er også et potensiale vi bør utnytte i sterkere grad. Ungdoms-OL gir oss en god start i så måte.

Vi har tildelt over 30 mill til 36 prosjekter under Regionale forskingsfond, og antall søknader til Innovasjon Norge har økt fra 192 til 233 saker, noe som er en gledelig utvikling.

Vi har et aktivt fylkesbibliotek som tenker nytt og kreativt rundt digitale løsninger som bokpod og sosiale medier. Digitale fjellvandringer i Nord-Gudbransdalen er også nyskapende prosjekter. Bibliotekene utvikler seg til flerkulturelle arenaer gjennom ulike EU-prosjekter, slik som Pathways to intercultural and political education. Bokbussen besøker 33 skoler hver måned og stimulerer til leselyst og låner ut 24000 bøker i løpet av et år.

Kulturarvenheten vår kan vi virkelig være stolte av.  Vi er en av de beste i klassen. ”Opptakt”-  prosjektet som sørger for tidlig avklaring av kulturminner ved hjelp av teknologi, viser at enheten tenker både bakover og framover, er både historisk og moderne. Klimapark 2469 viser også det samme, og her er målet vårt å forene publikumsvennlig forskingsaktivitet med høy kompetanse og gjesteopplegg.

Utdanning av håndtverkere innafor bygningsvern er videreført, noe som enkelte bedrifter benytter seg av for å skaffe seg en nisje i markedet. Vi har mange verneverdige bygninger i Oppland, men dessverre har opptrapping av tilskuddsmidler uteblitt. Derfor er vi langt bak skjema for å nå målet.

Tannhelsetjenesten har lenge strevd med rekruttering. Vi er nå inne i en langt bedre trend der de fleste stillingene er besatt. Klinikkstruktur og fagmiljø betyr en god del for slik rekruttering, derfor er det bra at vi nå ser en modernisering av klinikker rundt om i Oppland. 

Tannhelse er også folkehelse. I vår nye folkehelseplan må vi ikke glemme at folkehelsa skjer ute der folk bor. Vi må drøfte vår rolle i folkehelsearbeidet innafor nytt lovverk og være kommunenes hjelpere også på dette feltet for å styrke folkehelsa for folk i Oppland.

Det er utrulig mye som skjer i Oppland fylkeskommune. Vi har høy aktivitet og mange positive tiltak som gir opplendingen gode tjenester og et godt liv. De ansatte er motiverte, dyktige og tjenestevillige overfor en ny fylkesordfører. Ja, overfor alle, slik jeg kan se det.

Likevel er det slik, som dere leser i budsjettet og har fått presentert i folkevalgtopplæringa, at vi har en aktivitet som ikke helt samsvarer med inntektsnivået vårt. Derfor bestemte det forrige fylkestinget å ta ned drifta med 30 mill kroner. Vi fortsetter i det store og hele driften fra 2011 med noe styrking av kollektivfeltet mens vi jevner ut med bruk av fond. Fylkeskommunen har fortsatt god likviditet. Men det gir oss lite handlingsrom til å løfte prioriterte områder, og det er risikofylt å tappe disposisjonsfondet over 2 år.

Jeg har ikke noe sans for stor jojo effekt i budsjettering. Grepet om å ta noe av fond er en klok framgangsmåte. Men jeg mener det også er klokt at vi ber rådmannen bruke 2012 til å se på  tilpasninger av driften til faktiske inntekter, og hvilke konsekvenser en slik tilpasning vil ha. Å bruke litt tid og ikke kutte hals over hode er lurt og nødvendig. Og en klok rådmann har vi jo. Det er interessant å se at strukturen i vdg.skole har ført til bedre økonomiske tall på Gjøvik, jeg er spent på Hadeland. Det er med andre ord investeringer som koster oss i dag, men som gir oss robust økonomi på sikt. 

Det blir dermed enda viktigere å prioritere og løfte fram de satsingsfelta vi særlig vil imøtekomme i 2012. Jeg har vært inne på dem i min tale: En plan for å utløse mulighetene i Oppland. Hva skal til? Og spesifikt satse på reiseliv, folkehelse, trafikksikring og gjennomføring i videregående skole. Og kjempe for mer penger til veg og bane – alltid på agendaen. Men vi kan heller ikke tenke at vi skal bruke opp alle oppsparte midler i fylkeskommunen, samtidig som vi tar opp kjempestore lån. Da blir det ”etter oss kommer syndefloden”, og kommende fylkesting vil neppe takke oss for det. Det vi må få fram, er en balansert vekting mellom aktivitet, lån og bruk av fond, det vil ikke være klokt å dra den økonomiske usikkerheten lenger.

Jeg mener vi skal sette flere positive fortegn foran det arbeidet vi nå går inn i m.h.t  Planstrategien og andre viktige strategier vi skal legge for det videre arbeidet vårt. Viss vi sier at arbeidsplasser, bolyst, folketallsutvikling og næringsutvikling er viktig, må vi ha dokumenter som viser hva vi skal gjøre for å utløse det vi mener er muligheter og fortrinn for Oppland. Utfordringer og begrensninger kommer av seg sjøl, det trenger ikke vi stresse fram. Men mulighetene må ha vind i ryggen og sola i ansiktet,  skal de utløses. Det skal være vår rolle. Vi skal være vinden og sola.

 Jeg vil takke de ansatte og rådmannen for godt utført arbeid. Det er sjølsagt områder vi kan bli enda bedre, det er alltid behov for å evaluere egen drift. Medarbeiderundersøkelsen er en viktig del av slik evaluering. Det er også områder der vi er helt i front. Det skal vi åpent være stolte av. 

Helt til slutt vil jeg takke gruppa mi for stor tålmodighet og hjelpsomhet i en krevende fase og takke opposisjonen for en god tone og et konstruktivt arbeid.

Lykke til med årets siste fylkesting!