Fylkesutvalget er fylkestingets delegerte organ og fungerer som fylkeskommunens ”arbeidsutvalg”. Fylkesutvalget består av ni representanter. Flertallet består av Arbeiderpartiet (3), Senterpartiet (1), SV (1) og Kristelig Folkeparti (1), mens Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har en representant hver.
Fylkesordfører Gro Lundby (Ap)
Fylkesordførerens kalender
Jernbaneutvikling med dobbelt spor til Lillehammer er blant det viktigste i fylkesutvalgets innspill til ny Nasjonal transportplan.
Arbeidet med en ny Nasjonal transportplan (NTP) er så vidt i gang. Som en del av Østlandssamarbeidet har Oppland fylkeskommune sammen med de sju andre fylkene i samarbeidet vedtatt å revidere Østlandspakka.
Østlandspakka er et felles inspill fra de åtte fylkene til de statlige transportetatenes arbeid med NTP for 2014-2023. Fylkesutvalget har i denne omgang behandlet sine innspill til arbeidet med Østlandspakka.
Fylkesordfører Audun Tron og fylkespolitiker Eivind Brenna sitter i det fagpolitiske utvalget i samarbeidet som har utarbeider pakka.
Østlandet står overfor store utfordringene i årene som kommer og det er forventet at antallet nye innbyggene vil øke med 450 000 i løpet av de neste 40 årene. Kapasiteten og effektiviteten i transportsystemet på Østlandet er også av stor betydning for både næringslivet og befolkningen i resten av landet.
Om 20 år vil det altså bo cirka 3 millioner mennesker i området. For å møte utfordringene er det nødvendig med store investeringer både på veg, jernbane og i kollektivtilbudet.
Østlandssamarbeidet har vektlagt fem ulike områder for å løse utfordringene og nå målene på en raskere måte;
For å løse disse utfordringene har Østlandssamarbeidet i denne omgang satt et mye sterkere fokus på jernbaneutbygging i Østlandspakka. Utbyggingen av jernbanen har høyeste prioritet med utbyggingen av InterCity-triangelet. Det er lagt vekt på at strekningene Oslo-Halden og Skien-Lillehammer bygges ut med dobbeltspor og høyhastighet innen 2023.
Fylkesutvalget var enige i at det er viktig at det nå satses på dobbeltspor til Lillehammer, men ønsker at Gjøvikbanen skal komme enda sterkere frem i innspillet.
- Jeg er glad for at Østlandspakka fokuserer både på jernbane, kollektivtrafikk og mer gods på båt og bane. Men vi trenger også et sterkere fokus på Gjøvikbanen og betydningen den har for Østlandsområdet, uttalte Sigmund Hagen (SV). Han fremmet forslag om et tilleggspunkt - at betydningen og mulighetene av sammenkobling Dovre-Gjøvikbanen må sterkere frem i Østlandspakka.
Fra før er det lagt vekt på at andre banestrekningene på Østlandet må oppgrades med dobbeltspor så fort som mulig – der Gjøvikbanen er inkludert.
Stort sett var fylkesutvalget enige om at både InterCity og Gjøvikbanen må løftes frem og de stemte for Hagens forslag mot en stemme.
Vegnettet er selvsagt også et viktig område i innspillene til ny NTP og fylkesutvalget var klare på at veg er av stor betydningen for Oppland.
Eivind Brenna (V) understreket at Østlandspakka er et kompromiss mellom mange fylker, og at den da kanskje ikke blir tydelig nok.
Østlandssamarbeidet har vektlagt at de viktigste vegstrekningene må bygges ut raskt. Østlandspakka krever at statlige riksvegbevilgninger trappes opp, og prioriterer:
I likhet med diskusjonen på jernbanesida var fylkespolitikerne opptatt av hva som er viktig for Oppland må komme tydligere frem i innspillet til NTP-arbeidet.
Eivind Brenna foreslo et tillegg på vegne av Senterpartiet, Høyre og Venstre for synliggjøre hvilke veger som er viktigst for Oppland. Den nye lottorekka til Oppland ble dermed vedtatt - med veiene Rv 4, E6, E16, E136, RV15, og RV35.
Et annet området som vektlegges i innspillet er at finansieringen av kollektivtrafikken må få et sterkere fokus enn i tidligere planer. En kraftig befolkningsvekst og økningen i behovet for å reise gjør at antallet kollektivreiser bør fordobles. Både for å bedre framkommeligheten for næringslivet og befolkningen, men også sett i et miljøperspektiv. Innspillet til ny NTP vektlegger derfor at en langsiktig og forutsigbar finansiering som premierer passasjervekst må på plass.
I 2010 tok fylkeskommunen over en rekke tidligere riksveger der det er store etterslep på drift- og vedlikeholdet. Dette etterslepet må fylkeskommunene settes i stand til å kunne ta igjen, og på fylkesvegene med stor trafikk er det viktig at det må bli mulig å finansiere utbygging av midtdelere og kollektivtrafikk.
Det er ikke bare i befolkningen det forventes en økning, men også i godstrafikken. Frem til 2030 forventes det en 50 prosent økning, og her legger Østlandspakka vekt på at godstransport må behandles mer omfattende i denne NTP-runden enn tidligere. Det er et ønske om at det skal gå mer gods på bane og båt, og da må moderne godsterminaler planlegges og bygges ut.
Selv om man får økte rammer i ny NTP, så er ikke det nok. Skal man lykkes med å rette opp forfallet og utbyggingsbehovet er det et behov for flere endringer. Her ønsker man blant annet en forenkling av plansystemet for å korte ned på plan- og gjennomføringstiden, og prosjektfinansiering som kan skjerme for usikkerheten knyttet til årlige bevilgninger over statsbudsjettet.
De statlige transportetatene skal legge frem sitt forslag til NTP i februar 2012, og forslaget skal behandles av fylkestinget i løpet av våren neste år. Endelig stortingsmelding forventes ferdig ved årsskiftet 2012/13.
Sist oppdatert: 05.05.2011
Publisert: 03.05.2011