Politikerne signaliserer mer penger til skole

Fylkesutvalget signaliserte tirsdag vilje til å tilføre mer penger til videregående opplæring i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet i april, men samtidig kommer de ikke unna - verken politikerne eller skolene - at ambisjonsnivået må justeres noe ned.

Økonomisk smell
Bakgrunnen for diskusjonen i fylkesutvalget er videregående opplærings merforbruk i 2008. Fagenheten brukte 33,5 millioner kroner mer enn budsjettert, hvor skolenes andel av overskridelsen var vel 25 millioner. Overskridelsene vil fortsette å øke fram mot skoleslutt, fordi mye er knyttet til igangsatt drift.

Situasjonen hadde vært svært dyster om det ikke var for at over halvparten av merforbruket - 18,7 millioner - er styrt bruk av disposisjonsfondet. Ved inngangen av fjoråret hadde videregående opplæring et disposisjonsfond på 45 millioner, og selv etter å ha betalt fjorårets regning gikk fylkesopplæringssjefen inn i 2009 med 12,7 millioner på bok.

Strikken er tøyd
I sin redegjørelse til fylkesutvalget understreket fylkesopplæringssjef Jørgen Skaug at det er stort behov for å styrke sektorens rammer om dagens bredde og kvalitet i opplæringstilbudet skal viderføres.

Skolene har allerede vært gjennom betydelige effektiviseringskrav de siste årene, og det er ikke mye mer å hente uten at det får store konsekvenser - tilbud blir borte, større undervisningsgrupper, flere lærerløse timer, færre får førstevalget sitt oppfyllt og venteliste etter andreinntaket.

- Rektorene er i en lojalitetsskvis mellom økonomien på den ene siden, og ca. 40 målformuleringer i Regionalt handlingsprogram og forventninger fra elever og foreldre på den andre siden, sa Skaug.

Politisk vilje
Isolert sett er ikke overskridelse for 2008 dramatiske, men konsekvensene for årene som kommer kan bli drastiske om det ikke blir harmoni mellom økonomi og krav/tilbud. Både fylkesopplæringssjefen og fylkesrådmann Bernt M. Tordhol var klare på at politiske ambisjoner har en kostnad.

Og mye tyder på at politikerne er villige til å tilføre skolesektoren friske penger. 

- Vi har større drift enn det vi har budsjettert for. Da kan vi enten redusere driften, eller budsjettere opp. Det første er en dårlig løsning. Vi kan ikke leve med konsekvensene av dårligere kvalitet i skolene, mente Jørand Ødegård Lunde (H).