Støtter fredning av Solbråsetra

Solbråsetra i Sør-Fron er en tradisjonsrik seter med lang historie. Den er representativ for setrene i Gudbrandsdalen med hensyn til byggeskikk, type bygninger og plassering av de ulike bygningene. Men den skiller seg også ut, ved at den har eget hus for ysting. Det var her Anne Hov først ystet Gudbrandsdalsosten, trolig første gang i 1863.

Kvinners liv og virke

Fylkesutvalget slår fast at Solbråsetra har nasjonal verneverdi, og ser det som viktig at setra sikres og videreutvikles som kulturmiljø slik at kvalitetene kan oppleves av og formidles til framtidige generasjoner.

Formålet med fredning er å bevare Solbråsetra med  bygninger og seterkve som et kulturhistorisk og næringshistorisk viktig eksempel på seterbruk, og som et kulturminne som dokumenterer kvinners liv og virke. Fredningen skal sikre enkeltbygningene, deres innbyrdes sammenheng, samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet.

I saksdokumenetene pekes det på at av i alt 667 fredete bygninger i Oppland, er kun seks av disse seterbygninger på to ulike seteranlegg. Det gjenspeiler ikke Opplands posisjon som landets fremste seterfylke.

Uenighet om låven

Eieren har uttalt ønske om at låve og deler av seterkvea tas ut av fredningsforslaget, og har langt på vei fått støtte fra Sør-Fron kommune.

Opposisjonen i fylkesutvalget ønsket også å komme eieren i møte.

- Vi bør ikke legge urimelige rammer på de som eier og driver. Vi ønsker å åpne for det eieren selv vil, sa Ivar Odnes (Sp) og foreslo å ta låven ut av fredningsforslaget.

Jørand Ødegård Lunde (H) minnet om at man er avhengig av eiere som vil stille opp og gjør noe.

- Viss ikke vil det ikke vært mye å frede, sa hun.

Men flertallet sto på innstillingen, om at seterkvea og låven utgjør viktige elementer i anlegget.

- Det vil være meningsløst å frede dette anlegget uten å ta med låven, mente både fylkesordfører Audun Tron og Reidun Gravdahl (Ap).