Internasjonalisering i videregående opplæring

Det er særlig to store utfordringer knyttet til organisering og gjennomføring av internasjonaliseringsaktiviteter i videregående opplæring:

1. Finansiering av internasjonaliseringsaktivitetene.
2. Planlegging slik at elevene som deltar i internasjonaliseringsaktiviteter, får det årstimetallet i de enkelte fag som de har krav på.

Finansieringen av internasjonaliseringsaktiviteter i videregående skole har fram til i dag stort sett basert seg på:

• Tilskudd gjennom ulike Lifelong Learning-programmer fra EU, som for eksempel Comenius og Leonardo da Vinci.
• Støtte fra skolen og Oppland fylkeskommune.
• Inntekter fra elevbedrifter.
• Egenandeler fra elevene.

Med presiseringene gitt i forbindelse med innføringen av gratis videregående opplæring for alle elever, kan man ikke lenger kreve egenandeler fra elevene. Det betyr at aktiviteter finansiert på denne måten, ikke lenger er mulig. Det går særlig utover aktiviteter som ikke er knyttet opp til bestemte prosjekter eller programmer, som for eksempel språkturer, tematurer m.m.

I brev fra Utdanningsdirektoratet 15. november 2007 er det gitt føringer i forbindelse med gjennomføring av skoleturer og bestemmelsen om gratis videregående opplæring for alle. Direktoratet understreker at hensynet bak retten til gratis grunnskole og videregående opplæring er en inkluderende skole der alle kan delta på lik linje uavhengig av personlig økonomisk bakgrunn. Dette betyr ikke at opplæringsloven er til hinder for at skoleturer og andre kostnadskrevende aktiviteter finansieres av andre enn skoleeier/skolen, så lenge ikke retten til gratis videregående opplæring brytes. Elever og foresatte kan derfor, på samme måte som i grunnskolen, gå sammen om å finansiere skoleturer ved reelt frivillige gaver og dugnader, så lenge det ikke stilles motytelser for disse bidragene og forutsatt at de kommer hele elevgruppen til gode.

Med disse presiseringene fra Utdanningsdirektoratet er det lagt føringer for hva som oppfattes som skoleturer og finansieringen av disse. Det er fortsatt ønskelig med nærmere avklaringer fra departementet/direktoratet i hva som ligger i begreper som for eksempel ”frivillige gaver” og ”hele elevgruppen”.

Retningslinjene fra Utdanningsdirektoratet tolkes ulikt fra skole til skole. Noen skoler har en meget streng praksis og har i realiteten satt en stopper for det aller meste av internasjonaliseringsaktiviteter som innebærer reising for elevene og lærerne. Andre skoler forsøker å opprettholde en viss aktivitet ved blant annet å oppfordre foreldrene til å gå sammen om en felles klassekasse som det gis gaver til, og som kommer alle elevene til gode. Det er også slik at enkelte skoler mener det kan aksepteres dersom det inngås en avtale på frivillig basis mellom skolen og elevene om reising og kostnadsdekning av elevene. Summert opp: På den ene siden legger departementet og direktoratet opp til at alle internasjonaliseringsaktiviteter skal være gratis. Det må forstås som et absolutt prinsipp, noe bl.a. fylkesmannen i Oppland sitt tilsyn om gratisprinsippet understreket. På den andre siden hevder samtidig sentrale opplæringsmyndigheter at internasjonalisering i opplæringen er viktig, og at elevene skal få muligheten til å reise, men da med midler som er samlet inn gjennom dugnader, klassekasse m.m. Dette skaper uklarheter og det er her fylkeskommunene har etterlyst klarere retningslinjer fra Kunnskapsdepartementet. Fylkesopplæringssjefen har fått flere henvendelser fra videregående skoler i Oppland om klarere retningslinjer for hvilke føringer som kan legges på gaver og innsamlinger av midler til elevene. Så lenge signalene fra sentrale myndigheter er uklare på dette punktet, er det vanskelig for skoleeier å gi klare føringer til skolene.

Årstimetall
Det er ført nasjonalt tilsyn med fylkeskommunene om de videregående skolene planlegger på en slik måte at elevene får det timetallet de har krav på. Bestemmelsen om fag- og timefordeling i Kunnskapsløftet er regulert i et eget rundskriv fra departementet, slik at elevene har krav på et minste årstimetall i alle fag.  En av utfordringene knyttet opp til disse bestemmelsene, er planleggingen av aktiviteter som ikke like enkelt lar seg knytte opp mot læreplanmål i spesifikke fag. Internasjonalisering kan knyttes opp mot læreplanene i flere fag, alt etter hvilket innhold aktivitetene gis. Det er likevel utfordringer knyttet til der hvor elevene reiser på en ukes tur til utlandet. Dersom dette for eksempel er en reise til Frankrike for elever med fransk, kan mye av dette bindes opp til timetallet i fransk. Neste utfordring er hvordan skolen planlegger slik at elevene når de kommer hjem fra Frankrike, får mindre franskundervisning i en periode og mer av fag som de har gått ”glipp av” i løpet av uken i Frankrike. Det forutsetter at skolen har fleksible planer som gjør det mulig å innpasse aktiviteter som for eksempel internasjonalisering. På den andre siden må internasjonaliseringsaktivitetene så langt som mulig knyttes opp mot de fagspesifikke læreplanene og forankres i læreplanmålene.