Hei, alle teatervenner!

Kommentarer:

1. Eg har fulgt prosessen med Teater Innlandet i snart eitt år og det er mange syn og stort engasjement i scenekunstmiljøa omkring modell og organisering. Med utredningen på bordet håper eg flest mogleg vil kome med synspunkt på korleis teater og dans skal produserast og formidlast til beste for både publikum og utøvarar i vår region. Vedlagt ligg mine syn oppsummert i ein kronikk som stod i GD tysdag 30. september (for å lese kronikken, klipp ut og lim inn denne adressen: http://tinyurl.com/4rkxgm)
   Permanent lenke

   03 oktober 2008 08:17 av: Kjersti Stenseng

2. Ja, la oss brenne av flere penger, det holder ikke med hundrevis av millioner i Opera og fallittinvesteringer i utenlandske banker. Hver mann sitt teater! Da hadde det blitt schwung og vi kan bytte på å gå på besøk til hverandre. Ærlig talt: Det er en tid for alt, også urealistiske kulturtiltak. # En fast stab på 19-19,5 årsverk, med et driftsbudsjett som bikker 35 millioner kroner, hvorav ca. 4 millioner er egeninntekter. -> HVOR TAR VI DE 31 MNOK FRA? # Et samlet tilbud på 240 til 300 forestillinger i året (ca. 30.000 publikummere). DREAM ON; DETTE ER IKKE REALISTISKE TALL...
   Permanent lenke

   03 oktober 2008 10:11 av: Kultursløsing

3. Helt ærlig så er jeg litt skuffet over denne rapporten som er lagt fram. Ikke noe nytt i dette !! Ingen tegn til nytenkning i det hele tatt. Dette er kunn en omdøpning av Hedmark Teater til Teater innlandet. Samma gamle innhold men med ny innpakning. Hadde jo vært litt mere spenstig om man kunne sagt at vi ønsker oss et nyskapende teater innlandet, som satser på ny norsk scenekunst! Men neida.. Ikke noe nytt under solen. Dette er et kjempeklapp på skulderen til Hedmark teater, fortsett som dere stevner og lykke til videre. Hedmark teater fortjener all ros de får, men dette er en kjempe mulighet til å tilføre noe nytt, som jeg nå frykter vil gå til spille.
   Permanent lenke

   03 oktober 2008 12:33 av: Marianne

4. Kulturdepartementer forvalter knapt 1% av hele statsbudsjettet. Alle ønsker kultur i en eller annen form, til og med Frp. Oppland Fylke er det eneste fylket uten et profesjonelt teater. Nå er en etterlengtet arena for profesjonell scenekunst omsider i ferd med å realiseres. Miljøet på Lillehammer er skuffet fordi Hamar er foreslått som hovedsete for administrasjonen. Det burde ikke være noen motsetninger i dette. Jeg er litt usikker på om Lillehammer virkelig ønsker profesjonelt teater? Noen sier forslaget i rapporten er vanvittig, andre sier at man ønsker å la teatret vokse ut fra det allerede eksisterende miljøet på Lillehammer? Morten Jostad forsvinner ikke selv om en administrasjon legges til Hamar? Morten er mobil, han er over alt, heldigvis. Amatørteatret vil leve videre og Det Hemmelige Teater likeså. Men det er nå en gang slik at det faktisk er en profesjon å være skuespiller, regissør, scenograf osv. Statens Teaterhøgskole er for eksempel fra høsten av fireårig. Rapporten betinger at teatersjefen har kunstnerisk bakgrunn og at skuespillere/dansere ansettes pr. produksjon. Tenk hvilke muligheter dette åpner for. Man får både i pose og sekk, og kan i større grad velge scenekunstnere fra øverste hylle. Da er det tragisk at debatten allerede i utgangspunktet synes å forvitre til en nabokrangel om på hvilken side av gjerdet administrasjonen skal holde hus. Det står ikke til å nekte at det allerede finns et utgangspunkt i Hamar, et fagmiljø som vet noe om administrasjon av profesjonelt teater. Forsyn dere av dem. Gad vite om dette initiativet ikke er en kulturell gavepakke til hele regionen.Burde den ikke i så fall åpnes med noe større begeistring?
   Permanent lenke

   03 oktober 2008 23:21 av: Marit Grindvold

5. Gratulerer med at Oppland fylke endelig kan få et profsejonellt teater! Desverre, for alle innlands- kommunene så tror jeg ikke oppbygging av publikumsinteresse, identitetsfølelse og tilhørighetsfølese for publikum (som man er avhengig av for å utvikle kulturforståelse og publikumsskolering) gagner fler enn Hamar og Stange kommune med denne teatermodellen. Teater Innlandet ser nå ut som Riksteatret light!! I to så folketomme og geografisk store fylker som Hedmark og Oppland trenger vi en desentralisert teaterstrukur. Vi er verken Agder eller Rogaland eller resten av Norge. Og med unntak av enkelte spel så er Oppland et kulturelt U-land. Vi må tenke anderledes.
   Permanent lenke

   05 oktober 2008 12:00 av: Hanne B. Fjerdingstad

6. Randi Thorsen skriver i avisa gd i dag, mandag 6. oktober, at dette ikke er en lokaliseringsdebatt. Det har hun helt rett i. Som forventet har vi nemlig fått noen debattinnlegg som primært fokuserer på "Hamar eller ikke Hamar". Dette er nemlig debatt om valg av teatermodell for Innlandet. Dette er en debatt om hvordan teater-Innlandet skal samle seg, men ikke minst om hvordan vi sammen skal videreutvikle all den teateraktivitetet som per i dag foregår. Heldigvis er det da også her de fleste debattinnleggene nå plasserer seg etter at bølgen med de første reaksjonene har lagt seg. Jeg synes, som politiker, at dette er en spennende debatt. Mitt utgangspunkt nr 1 er at hvis vi skal bruke så mye friske penger på teatersatsing, både statlige og fylkeskommunale, så skal vi legge ambisjonslista høgt: Vi skal vise at vi vil noe mer, noe djervere. Mitt andre utgangspunkt er at vi alle er tjent med å lese foreliggende den framlagte fagrapporten som et grundig debattinnspill, - som gir grunnlag for ulike konklusjoner. Det er ikke slik at den entydig, fra side 1, leder fram til en bestemt konklusjon.En tekst kan leses på ulike måter. Mitt tredje utgangspunkt er at jeg både tror på tenkinga i en nettverksmodell og at Hedmark Teater er der som en realitet som har i seg gode videreutviklingsmuligheter. Jeg går derfor inn i denne debattperioden som optimist med tanke på å komme fram til noe omforent, men som samtidig har i seg nye og spennende teaterambisjoner.
   Permanent lenke

   06 oktober 2008 08:00 av: Aksel Hagen

7. Teater Innlandet skal i følge utredningen favne hele Opland og Hedmark. 50% fra hvert fylke. Følges dette opp, kan det umulig bli en skjevfordeling mellom fylkene. TI har en ambisjon på 300 forestillinger og ca. 15 produksjoner. Dette er mye. Det legges også opp til kontinuerlig prduksjon. Det vil si at i det én oppsetning har hatt premiere og er ute på veien på turné, starter en ny produksjon sine prøver. Premierer skal også fordeles til ulike steder og også her likt fordelt mellom fylkene. Det åpnes for et både produserende teater og "theatre in residence". dette siste betyr at grupper fra inn og utland blir invitert til å produsere forestillinger for TI som samarbeidsprosjekt. TI skal være produsent av scenekunst. Dette betyr at det skal både favne teater (nyskapende og tradisjonell) og samtidsdans. Per i dag er det ingen andre teatre i Norge som har denne målsetningen og jeg forstår derfor ikke at folk kan si at det er gammeldag og lite nytt i ambisjonsnivået. Jeg mener derfor at utredningen peker mot et innholdsrikt teaterkonsept, som kan glede et stort antall publikum. Det er viktig at det skal være for store og små, gamle og unge, industriarbeider, butikkansatt og bonde. Det skal også gi rom for "smale" produksjoner så vel som som "publikumsvennlige" produksjoner. Samtidig skal det bærer i seg vilje til nyskapning (samtid - fremtid) samtidig som det ikke skal glemme ansvaret som kulturformidler og bærer av vår kulurarv. Slik sett bør Oppland være begeistret. En som klart står i denne kategorien er dramatikeren Bjørnstjerne Bjørnson. Jeg foreslår derfor at hans sjarmerende lystspill "Geografi og Kjærlighet" bør settes opp som åpningsstykke for Teater Innlandet. Bjørnson døde i 2010 og stykket kan fungere som markering av minneåret og kommentar til denne debattrunden.
   Permanent lenke

   07 oktober 2008 11:57 av: Gro Ann Uthaug

8. La oss håpe at Teater Innlandet blir en tilrettelegger for spennende scenekunstproduksjon i Oppland og Hedmark.Som freelanceskuespiller som er vant med å oppsøke mine arbeidsoppgaver med liv og lyst, velger jeg å fokusere på alle mulighetene Teater Innlandet vil kunne by på! Selvfølgelig håper jeg å kunne arbeide ved Teater Innlandet på ulike prosjekter, at man utlyser åpne auditions og gis anledning til å søke prosjektmidler.Men jeg velger å fokusere på gleden over bedre tilrettelagte forhold for de av oss som lever av scenekunst, fremfor å sutre over at ikke akkurat mitt hjemsted eller arbeidsmiljø blir forfordelt i den foreløpige rapporten.Med bredere teaterproduksjon, mer aktivitet på scenene og flere turnéer blir det flere arbeidsplasser- og hvem vet-større interesse og enda flere publikummere i teatersalene!!For ikke å snakke om at dette kan igangsette prosesser for å bedre eksisterende scener i fylkene våre.Og , om man tør håpe ,kan det hende at det på sikt bygges nye spillerom!
   Permanent lenke

   07 oktober 2008 13:23 av: Mari Cathrine B Hagen

9. Endelig er en økt satsing på teater i Oppland og Hedmark på dagsorden. En fyldig rapport er lagt fram med sikte på at innspill og konklusjoner skal diskuteres fram mot politisk behandling i de to fylkeskommunene. Nå er jeg mest opptatt av hvordan man skal etablere et best mulig klima for konstruktiv debatt. Etter min mening er det da viktig å nedtone, gjerne parkere den store lokaliseringsdebatten - fordi det ikke er det viktigste, og fordi det på mange måter er naturlig at Hamar som er hovedsetet for dagens regionteater fortsetter med det. Jeg synes også det er viktig at synapunkter som avviker fra den foreslåtte modellen ikke karakteriseres som surv eller utakknemlige ytringer. Dette er kanskje den viktigste og støste kulturpolitiske saken for fylkene våre på mange år og da må det være lov å delta i debatten - i beste hensikt - inntil endelig beslutning er fattet. Som jeg har utdypet i avisinnlegg siste uka mener jeg erfaring har vist at en sentralisert modell har mange svakheter mht medvirking og engasjement rundt om i fylkene. Jeg håper på bedre fordelt medansvar, også kunstnersik, rundt om i fylkene etter en nettverksmodell får større gjennomslag i den endelige modellen. En nettverksløsning med en sentral koordinerende enhet i en eller annen form vil trolig vitalisere og gi rom for mye mer enn den vi nå ser omrisset av.
   Permanent lenke

   09 oktober 2008 11:51 av: Randi Thorsen

10. Profesjonalitet og samarbeid – teatermodell for Teater Innlandet. Etter ein rask prosess med referansegruppe og ein prosjektleiar, er det nå lagt fram ei utgreiing for Teater Innlandet. Utgreiinga har vore debattert i media og i ulike miljø ein stutt periode nå i haust. Det er lagt opp til ein rask beslutningsprosess med fullt aksept av innstillinga og vedtak i fylkesutvalet i Oppland 14. oktober, seinare i fylkestinga før jul – med oppstart 1. august 2009. Etter planen skal Teater Innlandet ta over Hedmark Teater sine planlagde framsyningar via ei glidande overdraging av verksemda. Debatten er framstilt som ein svart/kvit lokaliseringsdebatt. Kvar administrasjonen skal ligga er ei sak som ein finn løysing på. Kan hende er det naturleg å legga han i ein av dei største byane ved Mjøsa? Men går ein inn i innlegga ser ein at eit teater ikkje er eit hus, men ein dynamisk institusjon styrt etter kunstnariske mål. Det er konklusjonen om modell og kunstnarisk innhald/styring som er det mest kontroversielle. Det har kome mange gode innlegg, og vi vil i denne samanhangen særskilt gje støtte til innlegg i gd av Randi Thorsen og OleMic Thommessen, som gjev nyttige og gode vurderingar av saka. I utgreiinga finn ein grundig og omfattande framstilling av norsk scenekunst fram til i dag. Men med ei litt lemfeldig framstilling av det som er den største styrken og særpreget ved Oppland: 1) Fleire friluftsteater med nasjonal (og internasjonal) profil med profesjonelle skodespelarar og produksjonsapparat, ikkje berre lokale spel. 2) Eit veksande og spanande profesjonelt dansemiljø med eit bein i folkekunsten og eit bein i moderne danseuttrykk. I tillegg er det lite fokus på drøfting av ulike driftsmodellar for regionteater (eit framtidig Teater Innlandet). Ein har konkludert med ein regional riksteaterliknande institusjon med produksjonsapparat i ein by ved Mjøsa. Det er 17 år sidan sist det vart etablert eit regionteater i Noreg. Da er det synd at ein i utgreiinga ikkje har gått meir inn på å kartlegga og analysere relevante erfaringar frå ulike modellar med regionteater, både her og i våre naboland. Vidare er det lagt lite vekt på å finne noko nyskapande, noko særprega, noko som kunne gjera dette til eit interessant teater for regionen. Det er omtala at ein skal drive med scenekunst, herunder teater og samtidsdans. Det er flott at ein involverer dans; at ein ser dansen som eit scenisk kunstuttrykk som er viktig å involvere i teaterverksemd. Vi reknar med at i omgrepet samtidsdans finn ein og folkedansen og vidareføringa i moderne lausdans – med koplingar til andre moderne danseuttrykk. (I grunnen er omgrepet samtidsdans litt vanskeleg, vi kunne ynskje oss at ein brukte t.d. sceniske danseuttrykk.) Det er og lagt vekt på eit profesjonelt teater, og det meiner vi er viktig. Det kan vera ulike måtar å tolke profesjonell på: 1) ein som lever av det, 2) ein som er utdanna til det, 3) ein som leverer på høgt nivå. Om ein dreg parallellen til ein rørleggar, er eg ikkje i tvil om kven eg ville velja til å gjera ein jobb, men her er det snakk om meir enn å meistre eit handverk. Her er det snakk om eit profesjonelt teater – som skal levere på høgt kunstnarisk nivå. Økonomisk er det lagt opp til ei deling, fylke, stat, eigeninntekter m.m. Det fins lite friske midlar innan fylkeskommunane sine kulturmidlar. Ei så stor satsing – og dermed binding av driftsmidlar for framtida - vil gjera det vanskelegare for andre tiltak i Oppland (og Hedmark) å få offentleg tilskott. I utgreiinga står det at Teater Innlandet skal samarbeide med andre aktørar/miljø i fylka, men det vil heile tida vera på Teater Innlandet sine premissar. Altså legg ein opp til ein konkurransesituasjon mellom partar med veldig ulike ressursar. I Valdres satsar vi sterkt på å utvikle friluftsteateret Sol av Isfolket. Vi har ein av Sveriges beste regissørar, vi har eit profesjonelt produksjonsapparat, vi har profesjonelle dansarar, musikarar, skodespelarar, kostymedesign og produksjon, manusforfattar, komponist – og vi har eit nasjonalt publikum – som truleg snart og vil ha internasjonal interesse. Alt dette er bygd på ein annan teatertradisjon med røter til Shakespeare, folkedans/musikk – og austleg forteljartradisjon. Dette har vokse fram i eit godt samspel mellom profesjonelle og amatørar i ulike samanhangar, og er sterkt forankra i Valdres. På Gålå driv dei med stort og - i si tid nyskapande - friluftsteater i eit stort profesjonelt apparat som og utviklar andre sceniske arenaer/framsyningar som t.d. Juv. Og det er andre aktørar og som har større og mindre produksjonsmiljø med profesjonell profil og sterk regional tilknyting. Vi vil alle drive vidare med våre teater/produksjonsmiljø. Dette er noko av Oppland sitt særpreg. Ei framstilling av ulike modellar for Teater Innlandet ville kan hende ha sett på korleis desse miljøa kunne utviklast og samarbeide med ein teaterinstitusjon utan dei store investeringane i ein teaterbygning og ein stor stab og do. faste driftsutgifter Vi treng ikkje riksteateret frå Hamar, om ikkje Riksteateret skulle finne på å fløtte dit. Vi treng ein fleksibel modell – der Oppland (og Hedmark) sine produksjonsmiljø og sceniske utøvarar skal utvikle nettverk og danne ei teaterklynge med eit felles apparat som kunne serve ulike miljø. Dette ville sikre Innlandet gode større og mindre produksjonar, med gode utviklingstilhøve for framtida, utan dei store sluka på fast drift. Faktisk ville fylkeskommunen få ledige midlar til å vera med og utvikle produksjonar i framtida samanlikna med den modellen ein nå går inn for. Vi vil gjerne oppfordre fylkespolitikarane i Oppland til å ta seg litt betre tid i denne saka. Her er mykje å hente i mange år på å bruke litt meir tid til å vurdere andre modellar med større verdiskaping, aktivitet og aukande teaterengasjement i og for heile fylket. Fagernes 9. oktober Torveig Dahl Direktør Valdresmusea Styreleiar Isfolket.
    Permanent lenke

    09 oktober 2008 15:24 av: Torveig Dahl

11. Teater Innlandet på Hedmark Teaters premisser Utreder Lossius har gjort et imponerende grundig arbeid med utredningen, ”Profesjonalitet og samarbeid”, som gjelder etablering av et ”Teater Innlandet”, men konklusjonene er uten unntak på Hedmark Teater premisser. Slik lyder den: (kapittel 14.3)”Det anbefales dermed at ingen andre av regionens scenekunstaktører enn Hedmark Teater permanent og formelt innlemmes i Teater Innlandets organisasjon og virksomhet.”I mandatet står det at scenekunstmiljøene i både Hedmark og Oppland skal overføres og fases inn i det nye Teater Innlandet. Dette er det likevel ikke tatt hensyn til. Perspektivløs målparagraf Det alvorligste er likevel selve utformingen av målparagrafen. I dagens samfunn hvor film og internett er de sterkeste aktørene i kulturoffentligheten blir teatret bare en lillebror. Det betyr at man må grundigere enn før definere teatrets plass i samfunnet. Hva skal vi ha teater for? Er det egentlig behov for teater i dag? Det finnes ingen forsøk på profilering, prioriteringer eller avgrensing i forhold til hva som er viktig nå. I kapittel 4.2 står det at teatret bl.a. skal ”.. ha regional, nasjonal og internasjonal betydning”. Det repeteres til det kjedsommelige at kunstnerisk kvalitet er en av målsetningene. Noe som er ubegripelig da det jo burde være en selvsagt ting. Det snakkes mye om forskjellige teaterformer, men arbeidsmetode og innhold er ikke nevnt. Hvem skal få leke med Teater Innlandet? Teater Innlandet skal bestemme hvem som får lov til å realisere idéene sine, altså hvem som skal få komme inn i varmen. Dette begrunnes med at man må kvalitetssikre resultatet, men hva om Teater Innlandet selv er uheldig med en produksjon? Er det bare teatret som skal få lov til å prøve og feile? Det mangfoldige teatermiljøet i Oppland er blitt satt på sidelinja. Og samtidig anbefales det å si opp fem stillinger, dvs legge ned regionkontorene i Hedmark hvor det faktisk sitter folk som har erfaring og kompetanse med samarbeidsprosjekt! Det er lagt opp til 9 - 10 administrative stillinger, mens kjernen i teatret, skuespilleren, blir en kommersiell vare. All makt ligger hos regissøren og teatersjefen som skal ”designe” ensembler til hver forestilling. Tilgi dem ikke, for de vet hva de gjør Teater Innlandet vil få ca 35 mill å rutte med. Fra før av har Hedmark Teater ca 16 mill. Oppland fylke må gi ca 4,5 mill til det nye teatret, men ekteskapet mellom Oppland og Hedmark utløser 14,5 mill til! Penger som scenekunstmiljøet ikke får noen glede av. Hvem skal da sørge for den s.k. rådgivingen i det frivillige landskapet? Hvor skal pengene tas fra til det? Opplands deltakelse i dette vanvittige prosjektet må være et resultat av avtalt spill mellom politikere i enkelte partier. Hvem har ryggrad til å avvise dette? Farvel til amatørene – et sjølmål Det tas altfor lett på strategier for å forankre teatret. Det er dumt å kutte strengen til kommunene ved ikke lenger å motta tilskudd. Årsaken må være at de heretter ikke kan kreve noe. Teater Innlandet skal ha full kontroll. Teatret vil nå nye publikumsgrupper, samtidig vil man fjerne kontakten med amatørteatret som jo burde være deres beste kort i forankringen. Man tror at en venneforening som representerer folk fra de sosiale lag som i generasjoner har oppsøkt teatret, skal kunne rekruttere nytt publikum. Store muligheter i samarbeidet med amatører og profesjonelle Regionteatret”Smålands Musikk och Teater” arrangerte i høst et seminar med tema ”Lokalt förankrad teater med socialt och politisk engagemang”. Jeg ble invitert til å holde en innledning om tilsvarende teater i Norge og kunne med glede og stolthet sammen med to ungdommer fra Dokka fortelle om prosjektet ”Spelet om Randsfjordskonflikten” ”. Ut fra erkjennelsen av at det nyskapende ikke lenger bare skjer innenfor det profesjonelle teatret, stilte seminaret følgende spørsmål: Er det profesjonelle teatret i stand til å se de mulighetene som ligger i å utvikle samarbeidet med amatørteatret? Hvordan kan amatørenes kunnskap og energi komme det profesjonelle teatret til gode? Hva er det som gjør at samproduksjoner mellom amatører og profesjonelle får slik suksess og står for de sterkeste teateropplevelsene? Hvis det profesjonelle teatret sliter med forankringen og virkelig mener at de vil nå et nytt publikum, hvorfor satses det ikke mer på samarbeid med amatørene? Jeg avslutter med et sitat av Peter Brook, verdenskjent regissør som fikk den internasjonale Ibsenprisen i år: ”Det er bare to former for teater; godt eller dårlig.” Eller som den italienske regissør Carlo Barsotti sa til meg: ”Hvem som får en banan eller ikke for å spille er uinteressant for publikum.” Dessuten, ”amatørene slutter når de ikke vil mer”.(Brook) Det er snakk om et helhetlig teatersyn som innbefatter både profesjonelle og amatører. Teater Innlandet står i fare for å ende opp som et mini riksteater uten dette perspektivet. Liv Hege Nylund, tidligere daglig leder for Oppland Scene, regissør, skuespiller og dramatiker. Ansatt ved Nord – Trøndelag Teater
    Permanent lenke

    14 oktober 2008 08:06 av: Liv Hege Nylund

12. Nettverksløsninger med lokal medbestemmelse er fint i politikken. Men Innlandets teater skal være en kunstnerisk bedrift. Kunsten er ikke demokratisk. I beste fal er den modig, engaserende og provoserende. Pass på at dere ikke faller for fristelsen til å porsjonere kunsten opp med ostehøvel, i håp om at alle får. Det er aldri skik at alle får. Resultatet kan være intesigende og feigt. Jeg leser at det fra noens hold påståes at turnévirksomhet er en gammeldags modell. (underforstått at den har gått ut på dato) Dette påstår jeg er feil. Jeg har 30 års erfaring som turnerende skuespiller. Regionteatret er en velutprøvd modell, men den kan bli mye bedre. Det er det som er mitt håp. Ta den gode erfaringen fra de andre regionteatrene, og gjør det enda bedre. Jeg oppfordrer politikere og andre til å studere regionteatrene og se på hva de faktisk gjør og hva de har utrettet. (og da ikke bare Hedmark teater som er en av de yngste) For tiden reiser jeg for Sogn og Fjordane Regionteater. vi er 30 dager ute på turne fra nord til syd i fylket og fra innerst i fjordtarmene og yttert ute på øyene. Vi har stappfulle forestillinger hver dag. Folk er på teater,fordi det engasjerer, fordi det er modig, nyskapende og med en fabelaktig fortelling. Det er spennende med levende kunst. Skal man oppnå dette over tid, må det være en leder, og ikke en frivillig kommite. Det har med profesjonalitet å gjøre. Kunnskap er ikke noe som man får over natten. Teater krever langsiktig og målsettet arbeid. Jeg tror ikke at en "kommite" eller en "utvalgt gruppe" skal være bedre skikket til å lede eller ta avgjørelser i en kunstnerisk bedrift enn en teatersjef. En kunstnerisk leder har søkt en stilling og har en vilje og et mål med det han/hun setter på dagsorden. Teatersjefen er dessuten underlagt et styre, og gjør man tabber må man ta sin hatt eller kjepp og gå.
    Permanent lenke

    15 oktober 2008 13:30 av: Gro Ann Uthaug

13. Hurra hurra! Jeg vil bare komme med et positivt utrop angående et nytt region teater for både Oppland og Hedmark! Jeg har skikkelig tro på at dette kan bli fantastisk bra. Både for publikum, for amatørteatermiljøene, for unge dansere, for oss som jobber profesjonelt med scenekunst og også for folk som bor her som ikke en gang er interessert i dans og teater ++ Jeg synes virkelig ikke det er noe negativt med å etablere et profesjonelt teater i regionen, og forstår ikke alle negative kommentarene fra noen folk i Oppland.. Det kan virke som en del ikke har lest utredningen, så jeg vil her under lime inn innledningen som Gunnar Thon Lossius har skrevet. Allerede her svarer han på mye av det som noen frykter. Vær så snill, ikke gjør dette til en politisk maktkamp, men tenk på det beste for kulturlivet!Dette burde jo bare feires og støttes opp under! SITAT UTREDNINGEN: Teater Innlandet skal i henhold til målsettingen være et profesjonelt teater for Hedmark og Oppland, med tilbud til hele befolkningen i region Innlandet. Utredningen anbefaler at teatret skal ha både teater og samtidsdans som kunstneriske hoveduttrykk i sin virksomhet, og at teatret presenterer et bredt spekter av ulike sjangre innen teater og dans i sitt repertoar. Teatret bør være både et produserende og et programmerende teater, og ha kunstnerisk kvalitet som førsteprioritet i all sin virksomhet. Det er forutsatt at Teater Innlandets virksomhet skal komme som et tilskudd til allerede eksisterende scenekunsttilbud i regionen, men at Hedmark Teater likevel blir innlemmet i det nye regionteatret. Gjennom egenproduksjon og samarbeid med scenekunstinstitusjoner, profesjonelle frie grupper, enkeltkunstnere og regionale arrangører bør Teater Innlandet bidra til å utvide og styrke eksisterende kunst- og kulturaktiviteter i de to fylkene. For de som virkelig er interessert i å få til et regionteater, anbefaler jeg å lese resten av utredningen. Hilsen Maren Wedøe, Dansekunstner.
    Permanent lenke

    17 oktober 2008 16:22 av: Maren Wedøe

14. mer teatersport
    Permanent lenke

    18 oktober 2008 11:28 av: Asbjørn Halsten

15. Ja, takk! - Endelig får Oppland Fylke et profesjonelt teater! Det er flere utøvende kunstnere som har valgt å bosette seg i Oppland og har ambisjoner om et liv og virke her, mer på tross av en på grunn av eksisterende rammevilkår. De er engasjert i mennesker, i å skape scenekunst og å skape gode opplevelser for folk i regionen. De ønsker å vise menneskene i innlandet alt hva teater kan være og å gjøre teater viktig for dem. Hva skal vi med fylkesgrensa innen kultur? Vi, Hanne B. Fjerdingstad og Janka Stensvold, er begge skuespillere, og representerer ingen utover oss selv. Vi synes ofte det er en litt ensom jobb. Det oppleves til og med litt og ekskluderende å kalle seg profesjonell scenekunstner i Oppland. Det vi trenger er en nøytral grunn, et felles eierskap og en plattform for å virke. Dette tror vi Teater Innlandet sterkt vil kunne medvirke til å skape. Alle som er utdannet innen scenekunstfeltet vet at det er konkurranse i bransjen og vedkjenner at slik må det være. Alle kan ikke få alle jobber hele tiden og alle kan ikke være med å bestemme. Hva er det forresten med denne redselen for konkurranse? Kunst handler om å bryte tanker og viljer, og om kvalitet. Den kampen skal vi i hvert fall ikke frykte, det er den som løfter oss opp og fram! Arbeidsplasser Teater Innlandet kan i stor grad bidra til å gi oss i kunstneriske yrker større muligheter til å flytte fra hovedstaden og bosette oss i Oppland. Med flere, bedre og enda mer spennende muligheter for arbeid vil vi kunne skape mer, for og i lokalsamfunnet der vi bor. Mange av oss er ressurssterke mennesker som også kan og vil bidra positivt i et lokalsamfunn. Kulturnæringa er i sterk vekst, og det bør være rom for å styrke det profesjonelle scenekunstmiljøet i fylket. Vi uttaler oss på skuespilleres vegne, men vi er vant til å jobbe innen flere andre fagfelt innen scenekunst, gjerne samtidig. Det er en befrielse hver gang man arbeider med budsjetter som tillater fagfolk å fylle alle roller i en produksjon. Skuespillerutdanning er en 3-årig bachelorgrad som krever beinhard jobbing. Det samme gjelder for andre profesjoner innen feltet, være seg regi, scenografi, rekvisitter, koreografi, manus osv. Et Teater Innlandet betyr dobbelt så mange prosjekter som tidligere Hedmark Teater. Det betyr flere arbeidsplasser. Det betyr flere samarbeidspartnere. Det betyr større nettverk. Det betyr flere forestillinger. Det betyr et voksende publikum. Det betyr mer aktivitet spredt utover hele Oppland fylke. Det betyr også at amatørteatre og friluftspel kan øke sitt kunstneriske nivå, og få flere og bedre kunstneriske ressurser å spille på. Vi vil alle nyte godt av vår samlede økte kompetanse - og ressursmessig og samarbeidsmessig kan begge parter trekke Oppland fylke på et nytt og enda bedre kulturelt nivå! Fagfeltet scenekunst Det er viktig at det er plass til alle i Teater Innlandet. Strukturer og roller må jobbes med og selvsagt skal det alltid være rom for nye tanker og forbedringer. Formidling og scenekunst er minst av alt statisk! For tiden foregår det en diskusjon om kunstnerisk nyskaping innen scenekunsten. Der kommer det dessverre litt for ofte fram holdninger om at både strukturen rundt, og friluftsteater i seg selv, er selve symbolet på dette. Det synes vi blir veldig snevert. Det er ingenting i veien for å være nyskapende innen friluftsteater, men det finnes da gud hjelpe oss mange andre sjangere innen scenekunst! Det er som å si at innen musikk er det ”grønsjen” som er nyskapende. Eller at vi er så dyktig på korps så vi behøver ingen annen musikk, takk! Enkelte representanter for friluftscenene påberoper seg retten til både å være altomfattende og ytterste innovative, noe som vi helt klart ser kan medføre riktighet. Men, samtidig slenger de ut argumenter som “det er dette folk liker og vil ha, og derfor er dette den eneste veien å gå osv…” - Sorry, sier vi – Slike argumenter slår beina under deres egne ord om inkludering og nyskaping. Ambisjon og muligheter! Vi mener at teater kan bli viktig. Igjen. Men vi må ha ambisjoner om det. Vi må vise publikum alt hva teater kan være. Hvorfor sier vi ikke bare ja takk, dette vil vi ha!? I stedet bedriver vi intern kjekling og spekulerer intenst i Hedmark Teaters onde hensikter ved å ”være så frekke” å initiere et Teater Innlandet. Det blir tatt til orde for at vi i Oppland klarer oss bra, så nei takk. Mener noen virkelig at dette betyr at pengene hives ut av fylket, Hedmark skal stjele publikumet vårt, og all aktivitet i Oppland vil opphøre??? Ærlig talt! Vi er nødt til å se mulighetene som finnes i et regionteater som omfatter hele innlandet. Ingen har bedt Hedmark Teater fokusere så mye på Oppland som de allerede har gjort! De har etter eget ønske hatt en ambisjon om å skape et teater for hele Innlandet. Har noen sett repertoarlista til Hedmark Teater siste to år? Den beveger seg i veldig mange forskjellige uttrykk og sjangere både innen dans og teater. Takket være alt initiativ, alt arbeid og dugnadsånd i Oppland som er lagt ned fra befolkningen gjennom flere år, så opplever fylket å få flere og flere kulturtilbud. Friluftsteatrene og lokale amatørteatergrupper har gjort at publikum lærer å kjenne sin besøkelsestid. Jo flere kulturtilbud som har dukket opp, desto flere publikummere har kommet til, noe som igjen på sikt gir mer i kassa til andre næringer. Teater Innlandet kommer til å toppe kulturtilbudene med å gi mer til allerede eksisterende kulturorganisasjoner og grupper, gjennom samarbeid og ressursbruk. Det vil også bidra til variasjon i teatertilbudet, og til å heve det kunstneriske nivået på fylkesplan. Vi vil få et akseptabelt teatertilbud til alle, uansett alder, smak, stil og tilhørighet. Vi gjentar hovedbudskapet vårt: Dobbelt så stort budsjett betyr dobbelt så mange prosjekter, dobbelt så mange arbeidsplasser gir dobbelt så mange forestillinger og dobbelt så mange muligheter for nyskaping og opplevelser for publikum. Med etableringen av et Teater Innlandet ønsker vi å gratulere hele Oppland fylkes befolkning! Janka Stensvold, Gjøvik Hanne B. Fjerdingstad, Brandbu -Skuespillere-
    Permanent lenke

    18 oktober 2008 12:58 av: Hanne B.Fjærdingstad og Janka Stensvold, skuespillere

16. Hallo, hallo. Dette er ikke noe å lure på. innlandets profesjonelle teaterarbeider trenger et profesjonelt teater. Nå kan vi få det. POSTADRESSE ER UVESENTLIG. Ikke et vondt ord om spel og lokale løft, men et profesjonelt teater med en nogenlunde fast struktur og turneplikt er det navet som fylkenes fremtidige teateropplevelser kan spinnes rundt. Si ja. Ta ansvar. Tiden er inne.
    Permanent lenke

    21 oktober 2008 09:47 av: Odd Christian Hagen, regissør/produsent oddproductions

17. Norske Dansekunstnere er et landsomfattende uavhengig fag-og kunstnerforbund. Forbundet har som formål blant annet å øke dansekunstneres arbeidsmuligheter, å bedre dansekunstneres lønns- og arbeidsvilkår og å arbeide for å fremme dansekunstens posisjon i samfunnet og påvirke til en helhetlig offentlig politikk for dansekunst NoDa har i dag over 750 medlemmer som arbeider over hele landet. Norske Dansekunstnere synes forslaget om etablering av Teater Innlandet er fremtidsrettet og visjonært. Dersom Teater Innlandet etableres som foreslått i utredningen vil det forbedre mulighetene for både dansere og koreografer engasjert ved Teater Innlandet, og øvrige dansekunstnere som bor og arbeider i regionen. Det vil også være et incitament for yngre kunstnere til å etablere seg i fylkene fordi man ser muligheter for samarbeid med kolleger. Dersom et nytt regionteater startes opp vil det for Norske Dansekunstnere være helt sentralt at man også inkluderer profesjonell dansekunst i teatrets formål og program. Dansekunst er et av regjeringens satsingsområder i Kulturløftet, og "et løft for dansekunsten" er fulgt opp i hvert budsjettforslag med denne regjeringen. Dansen er fremdeles et marginalt kunstområde, så og si institusjonsløst. En modell slikTeater Innlandet er foreslått vil ha stor betydning for utviklingen av samtidsdans. Barn og ungdom som trener dans ved ballettskoler og går på danselinje ved videregående skoler vil møte et kvalitetsmessig profesjonelt tilbud og dette vil stimulere egen aktivitet. Samarbeid med andre kunstformer kjennetegner dansekunsten, og vi tror dansen derfor vil bidra til et mangfoldig, rikt og nyskapende tilbud for publikum. Samtidig vil etter det vi forstår annen scenekunstnerisk aktivitet av ulik karakter i regionen også komme styrket ut av etableringen av Teater Innlandet. Norske Dansekunstnere er opptatt av at lokale initiativ styrkes, og dette har også regjeringen fremhevet bl.a i St. meld 32 Bak kulissene. Norske Dansekunstnere håper den politiske behandlingen av etablering av Teater Innlandet fører til at profesjonelt teater og samtidsdans blir viktige elementer i teatrets formål og at oppstart kan skje i 2009. Forbundsleder Tone Øvrebø Johannessen
    Permanent lenke

    21 oktober 2008 10:21 av: Tone Øvrebø Johannessen

18. Som dansepedagog og dansekunstner i Oppland, er jeg veldig positiv til hele ideen om et Teater Innlandet! Danseinteressen har i de siste årene eksplodert, og vi har etterhvert etablert gode elevmiljøer både på Lillehammer, Gjøvik og Hamar. Vinstra har også fått sin danselinje, og er i ferd med å bygge opp et miljø. Utkantene og de små kommunene sliter derimot med å få tak i kompetente fagpersoner, og ender ofte opp med ufaglærte, unge instruktører - hvis de får tak i noen i det hele tatt... Vi som er etablerte som dansepedagoger jobber ofte svært mye for å møte behovet og interessen, og vi mangler også tilgang på vikarer. Jeg mener at etableringen av et Teater Innlandet - med produksjon av samtidsdans - vil styrke hele dansemiljøet og gjøre det veldig mye mer attraktivt for dansekompetente å flytte hit og jobbe her! Det vil på sikt si at vi forhåpentligvis kan tilby dans (både profesjonelt og på amatørnivå) til alle som ønsker det, samtidig som hverdagen for alle dansevirksomme i regionen vil bli enklere. Slik det er i dag, er det et dilemma for oss om vi kan bruke tid på å produsere profesjonelle forestillinger, ha lov til å være syke, ha svangerskapspermisjoner, osv - fordi det betyr at vi i verste fall lar flere hundre elever stå uten et tilbud mens vi prioriterer noe annet... JA TIL TEATER INNLANDET! DETTE ER EN KJEMPESJANSE! KULTUR SKAPER ARBEIDSPLASSER, ET GODT OPPVEKSTMILJØ OG EN ATTRAKTIV REGION! IKKE VENT TIL DET ER FOR SEINT...!!! Mai Elin Løkken, Dansepedagog og dansekunstner.
    Permanent lenke

    21 oktober 2008 12:10 av: Mai Elin Løkken

19. Hva de faktisk gjorde med teateret vårt - en skuespillers betraktninger om prosesser rundt Teater Innlandet… Peer Gynt AS er et genialt konsept! Det er en sabla god forretningside! Mye av nytenkningen innen scenekunst i Oppland handler i stor grad om kreativ tenkning i forhold til å gjøre næring ut av teaterkonsept. Peer Gynt AS muliggjør produksjon av ny scenekunst innenfor de samme rammer, med det samme apparatet rundt. Det er veldig bra, for mange. Vi trenger det! Jeg har min egen forretningside. Den dreier seg, som for mange andre, om kreative utfordringer, og bærer i seg et engasjement og et ønske om å skape et livsgrunnlag for meg som skuespiller her i Oppland. I min verden er det viktig å spille på lag og å skape muligheter, kunstneriske og kommersielle, her jeg bor. Det er derfor jeg er her. Jeg ser det som helt nødvendig å samarbeide med andre utøvende kunstnere, på flere felt, og ønsker å ha flest mulig å samarbeide med. I tillegg ønsker jeg å gå å se prosjekter andre har jobbet med, uten meg. Det er det vi utvikler oss og lærer av. Jeg har slettes ikke tenkt å legge ned virksomheten om Teater Innlandet kommer, jeg ser tvert i mot en rekke muligheter, for oss alle, i eksisterende forslag om struktur. Om jeg er dyktig nok. Teater innlandet skal være profesjonelt og nyskapende. Der kan vi få mulighet til å virke i et etablert, kreativt miljø, hente nye impulser og nyte godt av en etablert infrastruktur - og dermed skape godt teater for publikum! Prosessen Vi ønsket alle en meningsbrytning i forkant av noe så viktig som en etablering av et Teater Innlandet. Det fikk vi til gangs! Mange og høylydte var protestene, debattene og beskyldningene krasse, og det krevdes en skikkelig utredning - det var vi alle enige om - og det fikk vi. Det var høringer, referansegrupper og gode, tidvis opphetede, diskusjoner. Men vi hadde alle, uavhengig av hvilken modell og struktur vi ønsket, en grunnleggende tillit til prosessen. Trodde jeg. Så kom utredningssvaret … ! Den mente mye om hvor og hva, heldigvis. Det lå i mandatet. Men så vet dere allikevel best selv! Hva skjedde? Det finnes ingen motforestillinger i utredningen om det å kunne produsere teater utenfor basen til Teater Innlandet, og gjerne I samarbeid med andre konstellasjoner, miljøer og grupper. Det er ingenting i veien for at Teater Innlandet, feks i samarbeid med Peer Gynt AS, gjør en oppsetning oppe på Gålå, med stor premiere, med den medfølgende medieoppmerksomhet de er så gode til å skape der oppe, for deretter å reise på turne. Dette selvsagt vil gavne begge institusjoner. Utredningen anbefaler også å etablere samarbeid med grupper som feks Tema Teater, To alvorlige og en glad og Norsk Sceneskrekk, og ta enkelte av deres produksjoner inn i Teater Innlandet som prosjektbaserte forestillinger. Tenk hva miljøene kunne tilført og lært av hverandre! Og se hva som skjer på Raufoss, der kultursjefen har hatt en årelang drøm og tatt initiativ til å setter opp “Direktøren” - historien om Raufossfabrikken og framveksten av lokalsamfunnet rundt fabrikken. Der har de i den anledning bygget en scene i en nedlagt fabrikkhall inne i fjellanlegget på Raufoss Industripark. Når kommuner legger tilrette på den måten er det heller ingenting i veien for at dette kunne vært en Teater Innlandet produksjon. Kanskje det til og med kunne tilført prosjektet noe, eller kanskje Teater Innlandet kunne blitt ytterligere profesjonalisert, til gavn for oss alle? Jeg vet det er vanskelig for enkelte å tro - men prøv! Økonomi Vi får ingen penger dersom vi ikke tilfredsstiller kravene for et regionteater. Det kommer ikke 35 milioner kroner til Oppland som Hedmark kan ”stjele”. Det blir ikke noe Teater Innlandet uten en godkjent struktur. Det er ikke snakk om at Oppland alene får 35 milioner kroner! Og i I tilfelle det hadde skjedd, kan noen forklare meg hvordan 35 milioner skal forvaltes til beste for oss alle, uten en kunstnerisk ledelse? Skulle politikere, allmannamøter eller byråkrater ”synset” og ment noe om hva som var gode og riktige prioriteringer? Skulle de skiftende politiske regimer være rettningsgivende for hvilke type oppsetninger som skulle få støtte? Da mister i så fall teateret sin funksjon, og sin siste mulighet til nyskapning, samfunnskritikk og refleksjon! Hvordan skal vi håndtere våre kommende 35 millioners - krangler? Hvordan skulle våre innbyrdes, høyst forståelige, kamper om å nå frem med akkurat våre prosjekter, som vi vet ville komme, skape noen felles tilhørighet? Hvem sier at det har fungert så bra til nå? Oppland er, og har lenge vært, et splittet fylke hvor grensa går mellom Lillehammer og Gjøvik en plass. Hvordan løse dette i denne saken? Kunstneriske utfordringer Nok en gang; hvordan mener dere at ”deres prosjekt”, nettverksmodellen, skal fungere uten en tydelig lederstruktur, også da det gjelder kunsten? Hvilke kunstneriske miljøer kjenner dere som får til noe slikt, over tid? Folk i bransjen er hoderystende vitner til at muligheter skusles bort! Dette handler om mennesker, arbeidsplasser og yrkesstolthet! Det er ingen lek og utelukkende en fritidssyssel. Scenekunst sikret av statlige midler stiller strenge kriterier til grunn. Friluftsteater er en egen kategori. Ved å gjøre ”utviklingen av spelmiljøene” ensbetydende med ”teatermiljøet i Oppland” ekskluderer man andre scenekunstuttrykk, og det vil ikke skape en solid plattform og gode rammer for annen teatervirksomhet. Det er de rammene vi trenger, ikke kun en teaterkultur som henter inn store navn fra Oslo og primært er en spennende hobby for kreative mennesker, hovedsaklig amatører. Ei heller gjør vi det mer attraktivt for ressurspersoner, med kunnskap vi trenger, å flytte hit. Vi trenger mennesker med kvalifikasjoner, mennesker med mål og et ønske om å være med å bygge noe. Ane Dahl Torp kommer neppe til å flytte til Oppland. Hun reiser hjem. Det på tide å skape en egen, profesjonell plattform for de som arbeider med dette og vil være innlandskunstnere, fullt og helt. Hvem tar besluttninger og hvorfor? Politikere, entusiaster og andre ”ikkefagfolk” har på grunnlag av, eller rettere sagt; på tross av utredingen, klart å utsette behandlingsprosessen. Jeg spør meg selv; hvilke briller hadde dere på under lesningen, og hvems interesser var dere opptatt av? Har dere virkelig hatt et åpent sinn, har dere veid for og i mot? Har dere hatt teaterets, skuespillerenes og den kreative utviklingen langt framme i hodet? Det er i så fall litt vanskelig å tro. Neste trekk er nemlig å presse på for å få utsatt behandlingen av saken… Det klarte dere, gratulerer! Får man det ikke inn på statsbudsjett nå, vil toget mest sannsynlig være gått for Teater Innlandet! Revidert statsbudsjett i juni er absolutt siste sjanse! Hvem vil risikere det? Og om man på mirakuløst vis rekker å si ja før det er for seint vil det uansett ikke bli etablert på de premissene dere kritikere vil ha, for de kan nemlig ikke dekke kravene til et regionteater! Det vil bare gjøre en oppstart i 2009 særs vanskelig eller i alle fall veldig krevende. Mens noen av oss frilansere, som har ivret for og gledet oss til dette, har vært opptatt på jobb, for vi jobber faktisk, har dere støyet og bråket, helt til prosessen stoppet opp. Der står vi nå. Dere satte deres lit til utredningen – og når den kom har dere faktisk ”mot” nok til å si: ”Det ble ikke sånn som vi ville – Utrederen er ikke mer fagmann enn oss, vi vet bedre”. Dette skal være rammene og klimaet rundt teaterets nye vår i Oppland. Et teater med flat struktur, der alle er lykkelige og glade og bestemmer sammen, alltid… Hører dere hvor utopisk det høres ut?! Jeg spår et teater der profesjonskamp og lokaliseringsdebatter rår grunnen. Jeg har derfor en siste apell; se og utnytt våre felles muligheter, dette kan vi sammen gjøre til noe stort, og ønsker du ikke å delta, vel, la i hvert fall oss andre få sjansen. Ikke undergrav muligheter, ikke gjør det enda litt vanskeligere å forsvare min avgjørelse om å bruke engasjementet mitt i mitt eget fylke. Si ja til Teater Innlandet! Janka Stensvold, skuespiller
    Permanent lenke

    23 oktober 2008 10:35 av: Janka Stensvold

20. Jeg er for teater enten det er på Hamar eller Vinstra. Plasseringen har ikke noe å si om Teaterdireksjonen klarer å levere flere steder enn der de selv bor. Akkurat det tror jeg ikke før jeg ser det, men sett nå gang med en begrenset sum i rimelige lokaler så får vi se.

    Teaterets største utfordring er ikke plassering av kontorer, men utvikling av litteraturen. De fleste teaterstykker er gammeldagse -ikke riktig så antikverte som opera, men teaterlitteraturen er så mangefull at vi ikke bør bruke mye penger på å spille for et fåtallig publikum.

    Jeg foreslår også at et fåtallig publikum økes ved at det pålegges at alle stykker vises på nettet. Sett i gang :)

    Og med bonusutbetaling for nye stykker som speiler samfunnsproblemer og gebyr hvis det spilles for mange gjengangere.

    Permanent lenke

    24 oktober 2008 00:38 av: Erland Flaten

21. Rom! Folk! to ting scenekunstnere ikke greier seg uten. Jeg kjenner særlig til den kroken av Oppland jeg har bosatt meg i, Hadeland, men jeg tror etpar ting her gjelder mange steder i fylket: Vi har ikke lokaler som er tilrettelagt for scenekunst - og vi har lite folk. Likevel er det drøssevis med fine, rare, sjarmerende, flotte, shabby, nostalgiske - og noen helt unikt særpregede rom. Og folk er her jo, bare man trykker på den knappen som får folk til å gå ut av sine lune og påkostede hjem og ut til møtestedene. Problemet her er at ingen tenker helhetlig, gjør informasjon og spillesteder til noe tilgjengelig og innbydende - også for nykomlinger i bygda. Jeg har brukt 3 år på å få noenlunde peiling på hvor folk som spiller scenekunst befinner seg. Mangel på profesjonalitet på scenekunst betyr for meg særlig tre ting: en manglende bredde i sjangre og stiler, mangel på innbydende informasjon og mangel på langsiktig satsning på kvalitet. I tillegg til at det ikke er særlig fristende å bli boende her som utdannet dansekunstner. Så kommer Teater Innlandet - med søkbare produksjonsmidler og lovende takter i en feit utredning. Jeg gleder meg - og blir boende en stund til! Skal TI bli en suksess, er det imidlertid viktig at realitetene mht Rom og Folk tas på alvor. "Riksteater" vil bety null på Hadeland - vi mangler teatertilpassede lokaler. Gi heller ressursene til utvalgte profesjonelle miljø som kjenner sine lokaler, sine folk og sine fag. I mellomtida har jeg funnet ut at jeg kan prøve å snike meg inn på skolesekkforestillinger slik at jeg slipper å reise til byen hver gang jeg vil se den kunsten jeg setter pris på. Men hvorfor er det bare barna og gymsalene som får se proffene her på bygda? Håper og tror TI betyr nye tider. marg&bein, dansekunstner, Gran
    Permanent lenke

    11 november 2008 18:42 av: margrete l kvalbein

22. TEATER INNLANDET FRA ET DANSE-PERSPEKTIV Før jeg går nærmere inn på argumentene rundt organiseringa av Teater Innlandet, vil jeg først redegjøre for hvordan det oppleves å være dansevirksom i denne regionen: Når jeg forteller folk hva jeg jobber med, er det mange som undrer seg på om det er mulig å leve av danseundervisning på heltid – er det nok jobb å få? Sannheten er at det altfor mye å gjøre! Danseinteressen hos barn og unge er sterkt økende, og vi har problemer med å imøtekomme etterspørselen. På Lillehammer og Gjøvik har vi nå ca 750 elever, og i lille Hov har jeg over 80 elever på en kveld! Nesten ukentlig kommer det forespørsler om vi kan utvide tilbudet, delta med sceneinnslag, eller ta på oss jobber andre steder i regionen. Hvert år ser jeg meg nødt til å takke nei til flere jobber, fordi tiden ikke strekker til. Regionen vår sliter med å tiltrekke seg dansekompetanse, og etableringen av et ”Teater Innlandet” med fokus på både dans og teater er en fantastisk mulighet til å gjøre regionen attraktiv for dansekunstnerne vi har slik behov for! Slik det nå fungerer, klarer vi stort sett å opprettholde tilbudet i byene, mens mange i distriktene sliter. Ofte ender det med at danseopplæringa tas hånd om av unge, ufaglærte som må gjøre så godt de kan. Bemanningssituasjonen skaper også en del dilemmaer: får jeg tak i vikar for hele min virksomhet hvis jeg skulle bli skadet? Eller ha svangerskapspermisjon? Eller permisjon for å sette opp en profesjonell forestilling? Hvor mange av mine elever står da uten et tilbud? Ingen av oss er uerstattelige, men de som kan erstatte oss er vanskelige å få tak i… Så hva kan et Teater Innlandet bety for oss? Hvis teateret etableres som en institusjon for både dans og teater, vil vi kunne skilte med landets første regionteater med dans. Vi vil kunne tilby kortere og lengre engasjementer for dansere og koreografer – mennesker med dansekompetanse som forhåpentligvis også kan være en ressurs som pedagoger. Vi kan gjøre dansekompetanse mer tilgjengelig, i større grad møte etterspørselen og gjøre regionen attraktiv å bo i. Jeg var nylig på en dansekonferanse i Arvika, og der uttalte en av representantene fra Arvika kommune at de hadde tatt inn over seg at kultur,- og fritids-tilbudet var nøkkelen for å gjøre kommunen til et godt sted å leve. Kommunen har derfor valgt å gjøre betydelige investeringer i kulturlivet, og ser det som viktig å styrke kulturtilbudet på alle plan – fra skolen til fritidsaktiviteter og profesjonelle forestillinger og konserter. Er ikke dette noe vi ønsker å ha også her? Gi våre innbyggere gode kulturopplevelser og å gi barn og unge meningsfylte aktiviteter? Dansen fanger også opp mange elever som ikke ønsker å delta i sportsaktiviteter, og er derfor også viktig for mange barn og unges fysiske fostring. Men – for at det skal bli slik, må vi få et teater som fungerer, som er synlig og som har en samlende rolle for scenekunstnerne i regionen. Jeg – og mange av mine kollegaer innen scenekunst - frykter at en såkalt ”nettverksmodell” uten en enhetlig kunstnerisk ledelse vil skape større konkurranse mellom de ulike miljøene, virke splittende og skape konflikter. Jeg tror også at en slik modell virker lite stimulerende på de frie gruppene, og de små prosjektene. Mange frilansskuespillere og koreografer anslår at de bruker ca 70-80 % av tiden på ikke-kunstnerisk arbeid når de produserer forestillinger. De aller fleste av disse ønsker ikke et Teater Innlandet som kan gi ren penge-støtte, men et Teater Innlandet som kan komme inn og produsere, markedsføre, styre økonomi, sceneteknikk, scenografi, kostyme, transport, osv. Vi ønsker oss med andre ord en kompetanse-base som kan ta hånd om disse tingene, slik at kunsten kan få hovedfokus! De fleste jeg har snakket med, ønsker ikke fast ansettelse i teatret, men en mulighet til å realisere litt flere produksjoner. For å kunne ha denne basen av dyktige fagfolk på alle områder, og for å kunne få et synlig og viktig teater, mener mange av oss at det må være én kunstnerisk og administrativ ledelse. Én ledelse kan arbeide helhetlig og langsiktig og det vil være lettere å organisere produksjoner – også produksjoner utenfor basen. Til de som mener at Lossius-modellen er en ”Riksteater-light”-modell: Teater Innlandet kan aldri bli et riksteater, fordi Teater Innlandet vil være lokalt forankret, bruke lokale dramatikere, lokale scenekunstnere, ta tak i lokalgyldige temaer og produsere en del forestillinger i samarbeid med lokale amatører. Det har vært henvist til sviktende besøkstall på Riksteater-forestillinger, og blitt stilt spørsmål ved om publikumsgrunnlaget er stort nok. Til det vil jeg påpeke at forestillinger forankret i det lokale tydeligvis engasjerer befolkningen, og har trukket et langt større publikum enn Riksteateret! (”Himmelske lyster”, ”Ugras”, ”Direktøren”, osv) Den store danseinteressen blant barn og unge skaper også et stadig større dansepublikum. Så, tilslutt: Friluftsteater. Friluftsteater er flott, engasjerende og utviklende for amatørmiljøene. De fleste trekker også et stort publikum. Men : å fokusere på friluftsteater alene er veldig snevert, og utelukker mange andre former for scenekunst! Til argumentet om at friluftsteater er nyskapende: dessverre, friluftsteater er den eldste teaterformen vi har – og var særlig en suksess i antikkens Hellas. Er den store interessen for friluftsteater unik for vår region? Har man ikke flotte friluftsspel stort sett alle steder i Norge? (Jeg har sett mange av dem). Jeg og mange andre scenekunstnere har nok helt andre oppfatninger til hva som er nyskapende teater. Frilufts-spelene har også på glimrende vis demonstrert hvordan lokale amatører får utbytte av å jobbe sammen med profesjonelle. Derfor blir det litt underlig for meg at de samme folkene bruker dette som et argument mot Lossius-modellen… Mikkel Gaup (Bronsebukkene) flytter neppe til Hadeland, Mari Maurstad (Peer Gynt) neppe til Vinstra og Heidi Ruud Ellingsen ( ”Sol av Isfolket”) ei heller til Valdres. Forskjellen på disse profesjonelle og de profesjonelle Hedmark Teater i stor grad bruker, er at Hedmark Teater (og forhåpentligvis Teater Innlandet) benytter seg av personer med lokal forankring, som gjerne allerede bor i regionen. Denne kompetansen forsvinner ikke tilbake til Oslo! Det har også blitt stilt spørsmål ved nytteverdien av å turnere med forestillinger (et besøk, og så forsvinner de igjen…), men Teater Innlandet er ikke – uansett modell - ment å skulle produsere alle sine forestillinger ett sted, for så å turnere med dem. Det skal ifølge Lossius-rapporten produseres andre steder i regionen – også i samarbeid med lokale krefter! Derfor holder ikke argumentene om at Teater Innlandet etter Lossius-modellen kommer til å svekke amatør-miljøene, eller at distriktene ikke kan komme til å få varig kompetanse som følge av teateret. Frilufts-spelene er der, og kommer til å fortsette med det, men la oss få et Teater som både kan samarbeide med Peer Gynt, men også med alle de andre scenekunstnerne! La oss få slippe å drive ”på tross av”, men bevege oss mot ”på grunn av”! Bli med på å styrke hele scenekunstfeltet, slik at regionen blir attraktiv for kulturkompetente mennesker. La meg slippe å tenke på de minst 100 elevene som kanskje mister tilbudet sitt hvis jeg velger å få et barn… Mai Elin Løkken, dansepedagog/frilanser Kreo Dans og Gjøvik og Lillehammer dansesenter.
    Permanent lenke

    13 november 2008 13:31 av: Mai Elin Løkken

23. Jeg synes teater innlandet er rått jeg seøv erfaring med teater blant annet som hane jeg driver også med et nytt konsept
    Permanent lenke

    17 november 2008 14:48 av: Erik Surpa

Legg inn kommentar

Navn:  
Kommentar:  

Brukerverifisering

Skriv inn teksten som vises i bildet: