Rekruttering, etter- og videreutdanning av lærere

Skolen synes å stå overfor to typer utfordringer:

• Kunnskapsnivået hos elevene ser ut til å synke. Særlig PISA-undersøkelsen peker i denne retningen. Dette gjelder på nasjonal basis. Tendensen synes å være den samme i Oppland.
• Det ser ut som om flere områder i landet kan få vansker med å skaffe tilstrekkelig mange kvalifiserte lærere i årene som kommer.

Begge forholdene gjelder hele skoleløpet og er utfordringer på nasjonalt nivå. Vi ser også nå at det er vansker med å skaffe kvalifiserte lærere i Innlandet. Hittil har dette først og fremst gjort seg gjeldende i distriktene. I dag kan vi også se slike tendenser i byene.  

Fylkeskommunen er eier av videregående skole og har således det overordnede ansvar for organisering og innhold. Det er derfor fylkestinget som arbeidsgiver som må iverksette de nødvendige tiltak for å oppfylle lov og forskrifter og innenfor denne rammen sikre elevene et best mulig tilbud. Dette betinger godt kvalifiserte lærere.

For fylkeskommunen som politisk aktør er det også av stor interesse at elevene i grunnskolen har et godt læringsmiljø, men fylkestinget har ikke et direkte ansvar for opplegg og undervisningstilbud.

En viktig faktor for å få en god skole er lærerne. Et markant trekk ved skolen i Oppland er mange eldre lærere. Pr 30.11.07 var 53.6% av lærerne i videregående skole 50 år eller eldre. Dette kan bety at mange lærere går av de nærmeste årene. Frem til 2006 var det ikke et problem å skaffe lærere til den videregående skolen i fylket. Fra 2007 er det blitt betydelig vanskeligere å rekruttere kvalifisert arbeidskraft inn i skolen. Særlig problematisk er det å skaffe lærere i realfag – fysikk og i yrkesfagene mekaniske fag og byggfag i enkelte distrikter. En sterkt medvirkende årsak til denne situasjonen er sannsynligvis et generelt stramt arbeidsmarked. Det vises for øvrig til fylkesopplæringssjefens svar i fylkestinget 11.12.07.

Saksutredning med forslag til behandlingsmåte
Hvordan lærersituasjonen vil utvikle seg, avhenger av flere faktorer og er vanskelig å forutsi. Datagrunnlaget for å lage prognoser er mangelfullt, og utviklingen vil sannsynligvis i betydelig grad bli påvirket av konjunktursituasjonen. Men det er grunn til bekymring både når det gjelder grunnskolen og videregående skole.  

Konsentrerer en seg om videregående skole er det særlig innen enkelte fag og i enkelte distrikter det er grunn til bekymring. Allerede i dag har fylkesopplæringssjefen iverksatt tiltak rettet mot videregående skole og flere planlegges. Spørsmålet er om det skal iverksettes en mer omfattende og tyngre tiltakspakke og om det bør vurderes helt nye typer tiltak.

Dersom en begrenser seg til videregående skole, kan det tenkes iverksatt tiltak på tre nivåer:

1. En tyngre og mer omfattende satsing med tiltak som i dag er iverksatt eller planlagt iverksatt
2. Planlegging og iverksetting av helt nye typer tiltak, som for eksempel at fylkeskommunen søker å sikre skolene særskilt kompetanse eller dekker utgifter til praktisk pedagogisk kompetanse
3. Påvirke utdanningsinstitusjonene til å bedre utdanningstilbudet når det for eksempel gjelder innhold, attraktivitet og tilgjengelighet

Satsing på hvert av nivåene vil kreve økte utgifter.

Økt satsing på nivå 1 innebærer etter fylkesrådmannens skjønn ikke å utmeisle ny politikk. Det dreier seg først og fremst om fylkeskommunens prioritering av midler som arbeidsgiver.

Skal det satses på nivå 2, kan det være et spørsmål om det skal betraktes som en løpende tilpasning av gjeldende arbeidsgiverpolitikk til en endret situasjon eller om det skal vurderes som utforming av ny politikk.

Skal fylkeskommunen gå inn på nivå 3, er det en politisk oppgave og handler etter fylkesrådmannens skjønn om at fylkeskommunen er en aktør i å utforme utdanningspolitikken i Innlandet.

Med dette som grunnlag reiser fylkesrådmannen spørsmålet om ”Rekruttering, etter- og videreutdanning av lærere” er en administrativ oppgave eller om det er en utfordring på politisk nivå. Vil de tiltak som bør vurderes iverksatt ligge på nivå 1, er dette etter fylkesrådmannens skjønn en administrativ oppgave som må vurderes som en del av arbeidet med Regionalt handlingsprogram.

Vil en ha vurdert tiltak på nivå 2, er dette etter fylkesrådmannens oppfatning politisk interessant. Spørsmålet er om dette er en sak for fylkesutvalget som ”styre for virksomheten Oppland fylkeskommune” eller om dette er politikkutforming, og som sådan bør være et komitèarbeid.

Løftes vurderingen opp på nivå 3, bør det etter fylkesrådmannens vurdering gjøres gjenstand for et komitèarbeid.

Fylkesrådmannen foreslår at en vurdering av tiltak for ”Rekruttering, etter- og videreutdanning av lærere” konsentreres om videregående skole der fylkeskommunen har arbeidsgiveransvar. Innenfor denne rammen mener fylkesrådmannen at det bør legges frem en innstilling som på en helhetlig måte omfatter alle de tre nivåene skissert ovenfor. På dette grunnlaget anbefaler fylkesrådmannen at saken blir et komitèarbeid.

Det forutsettes at komitèen foretar en prioritering av de tiltak som foreslås iverksatt, gjør overslag over eventuelle økonomiske konsekvenser av tiltakene og foreslår hvordan mulige merkostnader kan dekkes inn, om nødvendig ved at igangværende tiltak eller aktiviteter prioriteres ned.  

Forslag til mandat og fremdrift
Fylkesrådmannen foreslår at komitè 2, regionalkomitèen gis følgende mandat for utredningen:

Komitèen skal legge frem for fylkestinget en innstilling med nærmere analyse og vurdering av dagens utviklingstendenser og fremme forslag til tiltak for rekruttering, etter- og videreutdanning av lærere slik at den videregående skolen i hele Oppland i årene som kommer, så langt det er mulig vil være sikret et fulltallig korps med godt kvalifiserte lærere. Oppdraget innebærer at komitèen:

• Foretar en analyse og vurdering av utviklingstendensene for lærersituasjonen i Oppland på grunnlag av tilgjengelig datamateriale. Om nødvendig må tilgjengelig materiale bearbeides og eventuelt nytt materiale skaffes til veie.
• Foretar en evaluering av tiltak som er iverksatt, og vurderer om de er hensiktsmessige for å møte de utfordringer en nå ser ut til å stå overfor eller om det bør foretas endringer.
• Vurderer om det bør planlegges og prøves ut nye typer tiltak.
• Vurderer om det er spørsmål som bør tas opp med utdanningsinstitusjonene for ytterligere å heve kvaliteten i utdanningstilbudet, herunder sikre at det dekker det faktiske behovet, for å bedre tilgjengeligheten og for å gjøre det mer attraktivt blant studentene.
• Det foretas en samlet prioritering av forslagene, gjøres overslag over eventuelle merkostnader og fremmes forslag til dekning, om nødvendig ved at igangværende tiltak eller aktiviteter prioriteres ned.

Det forutsettes at komitèen har slik fremdrift i arbeidet at innstillingen kan legges frem for fylkestinget på oktobermøtet