En planstrategi er et overordna planverktøy. Målet med planstrategien er å drøfte felles overordna utfordringer på regionalt nivå. Det skal jobbes fram planer i en gjensidig forpliktende planprosess, der regional stat skal opptre på vegne av nasjonal stat.
Fylkesordfører Gro Lundby (Ap)
Et konstruktivt planstrategiverksted ble gjennomført på Radisson Blu Lillehammer Hotel 25.-26. januar 2012. Ca. 220 deltakere fra kommunene, regional stat, KS og Oppland fylkeskommune deltok.
Fylkesordfører Gro Lundby ønsket velkommen, og fokuserte på at vi skal tenke systematiske tanker om framtida. Hensikten med planstrategiarbeidet er å få bedre sammenhenger mellom kommunale og regionale planer, bedre sammenhenger mellom regionale planer seg i mellom, få bedre samhandling og sammenheng mellom forvaltningsnivåene - stat, fylkeskommune og kommuner, og å få bedre prioriteringer. Målet er å forenkle, og å se at ikke alt trenger å planlegges.
- Planstrategien skal være et positivt utfordringsdokument, sa Lundby. - Det skal peke på mulighetene og fortrinna og hva som skal til for å utløse dem eller forsterke dem. Samtidig har vi mange utfordringer.
Lundby viste her fram ulike effekter for å visualisere utfordringene. Et lite hus symboliserte viktigheten av bosetting og befolkningsvekst i fylket. Barbiedukker symboliserte unge utdannede kvinner som flytter ut av fylket. Et reagensrør var et bilde på kompetansearbeidsplasser og få arbeidsplasser Vandrestøvlene symboliserte at Oppland har store verna områder, men for få besøkende. Lue fra Ungdoms-OL i Innsbruck var et bilde på viktigheten av arrangementer og idrettskompetanse.
- Vi er flinke til å planlegge innenfor enkeltområder som jordvern, kulturminner og kjøpesenter, men vi mangler en overordna strategi for hvordan vi skal styrke arbeidsplasser, næringsutvikling og befolkningsvekst, uttalte Lundby. En paraply var til slutt symbolet på viktigheten av en samlet og overordnet politikkutforming og planlegging for Oppland.
Mads Munkejord fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) holdt en presentasjon om utviklingstrekk for Oppland. Det er en tydelig sammenheng mellom befolkningstetthet og kjøpekraft. Oppland ligger høyt i prosentvis andel fravær i arbeidslivet, som omfatter arbeidsledige, langtidssykemeldte, uføre og tidligpensjonerte. Innlandet er den eneste landsdelen med fødselsunderskudd. Det har vært befolkningsnedgang i samtlige regioner siste år og flyttingen øker med fallende sentralitet.
Knut Vareide fra Telemarksforskning viste oss at man kan velge statistikk ut i fra hva man vil vektlegge. Sammenlignet med antall innbyggere for tidligere år, øker folketallet for Oppland. Relativt sett, det vil si Opplands andel i forhold til resten av landet, synker folketallet raskt.
Opplands bostedsattraktivitet er omtrent nøytral. Oppland taper derimot på bedrifts- og besøksattraktivitet. Basisnæringene synker raskt, og overnatting har stadig færre arbeidsplasser. Oppland har lavest utdanningsnivå blant alle fylker i landet, men samtidig har vi sterke innovasjonsmiljøer i Lillehammer- og Gjøvikregionen. Vareide vektla også viktigheten av å ha gode pendlermuligheter, og å se positivt på en økning av arbeidsplasser i nabokommunen.
Leder Britt Holø og nestleder Ulla Neråsen i Ungdommens fylkesting la fram sine synspunkter på hva som skal til for å holde ungdommen i Oppland.
Etableringsboliger, arbeidsplasser, utplasseringsplasser under utdanning, lærlingplasser og fjernundervisning er viktig for unge som er i etablerings- og utdanningsfasen. Videre er full barnehagedekning avgjørende, samt gode skoler med jevnlig kursing for lærere i IKT-kunnskap. Å dekke en prosentandel av studielånet var også et tiltak ungdommene la fram som kan bidra til at flere bosetter seg i Oppland.
Fylkespolitiker Kjetil Lundemoen lanserte flere spøkefulle alternativer til dagens visjon "-et attraktivt og konkurransedyktig Oppland". Opposisjonsleder Jørand Ødegård Lunde lurte først på om vi skulle slukke lyset og gå, men fokuserte videre på hvordan vi kan forløse det potensialet som fins i Oppland? - Skal vi tenke nytt og annerledes eller skal vi satse på minst mulig fraflytting, utfordret hun.
Bjug Ringstad fra fylkesrådet for likestilling av funksjonshemmede, fastslo viktigheten av universell utforming og et samfunn som er tilgjengelig for alle. Roger Matungulu fra flerkulturelt råd mente at satsing på næringsliv er det viktigste.
Det kom innspill fra salen på om vi må ha en visjon for Oppland? Kanskje det er så mange ulikheter at vi heller skal satse på at det er morsomt å komme til Oppland av den grunn?
Etter lunsj la Guri Ulltveit-Moe fra Miljøverndepartementet og fylkesmann Kristin Hille Valla fram nasjonale forventninger i forbindelse med planstrategien og hvordan Oppland skal oppfylle disse.
De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkene og kommunene tar opp i sin planlegging. Forventningene formidler vedtatt politikk, og klargjør oppgaver som bør gjennomføres.
Fylkesmannen i Oppland medvirker blant annet med kommunebilder og planbehov i den kommunale planstrategien, og råder kommunene til å sørge for at planleggingen er behovsstyrt og ikke mer omfattende enn nødvendig.
Fylkesvaraordfører Ivar Odnes og fylkesordfører Gro Lundby presenterte skissen av regional planstrategi som foreligger. Skissen bygger på vedtatt regional planstrategi 2010-2011, som var et resultat av en omfattende prosess med involvering av alle kommunene i Oppland.
Satsingsområdene attraktivitet, kompetanse, klima og energi, og bruk/vern videreføres fra forrige planstrategi, i tillegg til samferdsel som nå er foreslått som eget satsingsområde.
På slutten av dagen jobbet alle deltakerne i grupper innenfor de ulike temaene i planstrategien - attraktivitet, kompetanse, klima og energi, bruk/vern og samferdsel. Deltakerne kunne diskutere et tema i 20 minutter før de måtte bytte bord og diskutere et annet tema. Alle bordene hadde en bordvert som samlet innspillene, og disse skal tas med inn i det videre arbeidet med regional planstrategi.
Torsdagen startet med et musikalsk innslag på cello ved 15-åringene Maria Toner og Ingrid Birch Eide ved Lillehammer Kulturskole.
KS-leder Bjørn Iddberg fremhevet viktigheten av godt samspill mellom fylkeskommune og kommuner. Samspill er nødvendig for å få en helhetlig ønsket samfunnsutvikling. Gode og konstruktive møteplasser med kommunene er avgjørende.
Det er en krevende samordning som skal til for å skape ”det gode samfunn”, og en utfordring å få til et likeverdig samspill og gode to-veis prosesser. Nasjonale forventninger, regional stat, fylkeskommunen, regionen og kommunene skal spille sammen. Fylkeskommunen, regionene og kommunene må prioritere sine mål og behov, som videre må tilpasses og samordnes med de andre nivåene.
Christl Kvam, regiondirektør i NHO Innlandet listet opp kjennetegn på Innlandet; vi har den eldste befolkningen, de lavest utdannede, det minste nærmarkedet og det største arealet. Til tross for dette er Innlandet en attraktiv boregion, i alle fall for birkebeinere, jegere, hundekjørere, for de som har vokst opp her og har unger som nærmer seg skolealder, og for de som finner drømmejobben her.
Den største utfordringen på sikt er å skaffe kompetente folk. For å øke velferden i samfunnet må vi få flere folk til å jobbe og få folk til å jobbe mer. Ambisjonen bør være å øke kompetansen til Innlandets befolkning - innen fagutdanning, høgskoler og universitet.
Kvam viste også fram Kommunevelgeren på nett hvor man kan sammenligne sin kommune med andre og finne ut hvor god kommunen er på bærekraftig samfunnsutvikling.
Erik Plathe fra Asplan Viak AS holdt et innlegg om kommunal planstrategi som redskap. Planstrategien skal være et verktøy for det nye kommunestyret om kommuneplanen skal revideres helt eller delvis på bakgrunn av de utfordringene kommunen har.
Den kommunale planstrategien skal være retningsgivende for kommunens egen prioritering av planoppgaver. Den regionale planstrategien erstatter tidligere fylkesplaner, og skal legges til grunn for statlige organers og kommunenes planarbeid i perioden.
For å få til en god rullerende kommuneplanlegging er det viktig med en klar arbeidsdeling, kortere planprosesser og korte plandokumenter. Medvirkning er også viktig, men må tilpasses plannivået og vedtakene kommunestyret skal gjøre.
Samfunnsdelen i kommuneplanen skal peke ut satsingsområdene for de neste årene – hva skal gis særlig oppmerksomhet og ressurser i kommende planperiode? Samhandling med regionalt nivå og nabokommuner er avgjørende for å avklare planoppgaver som kan løses i fellesskap, og for å finne ut hvilke planer vi ikke trenger.
Regionkoordinator Edvin Straume fra Hadeland fortalte kort om arbeidet med den regionale planen for Hadeland. Planen skal legge til rette for felles ønsket utvikling på Hadeland, og det er en innarbeidet tankegang at det som er bra for én kommune er bra for hele Hadeland. 7 tema omhandles i planen, og Hadelands fortrinn skal stå sentralt.
Rannveig Mogren, rådmann i Gausdal kommune kunne slutte seg til tanken om at det som er bra for den ene kommunen er bra for regionen. Prosessen med planstrategien er forankret i planutvalget, og hun håper på et eget kapittel om hvilke interkommunale planer som skal lages.
Nye prosesser og små planavdelinger er en utfordring. Man må ikke gjøre prosessene mer omfattende enn nødvendig, kommuneplanens samfunnsdel er det viktigste. Planlegging er styring, og dette må framheves fra administrasjonen til de folkevalgte hver dag.
Ordfører Rolv Kristen Øygard i Skjåk kommune kunne fortelle at Skjåk er like stor som Vestfold, men at det bor noen færre folk i Skjåk.
I arbeidet med å rullere kommuneplanen holdt Skjåk åpne folkemøter, og engasjementet var stort. En formell styringsgruppe ble oppnevnt, og den var bredt sammensatt. Man satte opp forslag til visjon, slagord og konkrete mål, blant annet at Skjåk skal ha 2690 innbyggere i 2020.
Fire delprosjektplaner ble utarbeidet, de ble presentert på grendemøter hvor mange møtte, medieomtalen var bra, og planene r godt forankra også blant innbyggerne.
Sten Celius i KS informerte kort om www.planleggingsportalen.no hvor man enkelt kan finne statistikk og utviklingstrekk som kan være til god hjelp i planstrategiarbeidet.
Dagen ble avsluttet med verksted - først inndelt i kommuner og deretter i regioner. Diskusjonen rundt bordene skulle oppsummeres i viktige prioriteringer i henholdsvis kommunen og regionen, og innspillene ble levert til fylkeskommunen.
Sist oppdatert: 27.01.2012
Publisert: 25.01.2012