Forslag om fredning av Solbråsetra med omliggende areal ut på offentlig høring

I medhold av lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 §§ 15 og 19, jfr. § 22, foreslår Oppland fylkeskommune fredning av Solbråsetra gnr 55 bnr 1, samt gnr 41 bnr 31 og gnr 161 bnr 2 i Sør- Fron kommune. Oppland fylkeskommune har i dag bedt Norsk lysingsblad, Gudbrandsdølen Dagningen og Avisa Dølen kunngjøre at fredningsforslaget vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i Sør-Fron kommune. Det er gitt en frist på 6 uker fra kunngjøringsdatoen til å komme med uttalelser.

Kort beskrivelse av anlegget

Solbråsetra ligger på Valsetra i Sør-Fron kommune. Valsetra er en seterstul med 10 andre setrer og noen få hytter bygd på 1960- og 70-tallet. Setra ligger plassert oppe i lia mot Valsfjellet med Valsvannet like ved. Dette er et gammelt kulturlandskap med kulturminner fra steinalder og frem til i dag.

Hvorfor frede Solbråsetra?

Setermiljø og -bygninger er en type kulturminner som står under press. Seterhusene er kulturhistoriske minnesmerker over arbeidsliv, levemåte og ressursutnyttelse. Videre har husene har bygningene arkitektoniske verdier og er en viktig del av landskapet. Det er få setrer som er fredet. Seterhus og -miljø er derfor i fokus for nye fredningssaker, spesielt i Oppland som er et fylke med sterk seterkultur.

Solbråsetra er representativ for setrene i Gudbrandsdalen med hensyn til byggeskikk, type bygninger og plassering av de ulike bygningene, men skiller seg ut ved eget hus for ysting. Formålet med fredningen er å bevare Solbråsetra med bygninger og seterkve som et kulturhistorisk viktig eksempel på seterbruk (næringshistorie) og som et kulturminne som dokumenterer kvinners liv og virke.

Kvinnehistorie

Det kan også knyttes viktig nasjonal kulturhistorie til setra. Det var her Anne Hov fant opp Gudbrandsdalsosten, som trolig ble ystet første gang i 1863. Foreldrene hennes tok over som gårdbrukere på Solbrå i 1851, og Anne begynte som budeie på setra allerede i 10-årsalderen. De andre setrene på Valen produserte geitost, men på Solbråsetra var den kyr og ikke geit. Anne fant da på å blande fløte i mysen for å få god ost. Slik så raudosten, som var en fet ost og ikke den vanlige magre, dagens lys.

Anne Hov fikk kongens fortjenestemedalje i gull i 1933, med begrunnelse i hva produksjonen har hatt å si for næringslivet i Sør-Fron. I dag er osten et kjent matprodukt i både inn- og utland.

Omfanget av fredningen

Fredningsforslaget omfatter både § 15, fredning av bygninger, anlegg mv fra nyere tid og § 19, fredning av et område rundt et fredet kulturhinne. Fredningsforslaget etter kml § 15 omfatter bygningene på Solbråsetra med unntak av nyselet. For å sikre virkningen av bygningene i miljøet mv. foreslås det videre at et område omkring kulturminnet fredes med hjemmel i kml § 19. Fredningsforslaget etter kml § 19 gjelder nyselet på 55/1, areal med låve på gnr 41 bnr 31 og areal på gnr 161 bnr 2. Innenfor området omfattes også følgende lokaliteter på 55/1: veger og tidligere vegfar, tufter, skigard, nytteplanter, rydningsrøyser og steingjerder.

Forslaget legges her ut i sin helhet; fredningsforslaget og dokumentasjonsvedlegget.

Uttalelser bes sendes innen 5. november til:

Oppland fylkeskommune

Fagenhet for kulturvern

Serviceboks

2626 Lillehammer